Fordypningsoppgave om: Sykdom

Du kan finne flere boktips til fordypningsoppgave her.

Camus, Albert. Pesten (1947).

Innbyggerne i Oran på kysten av Algerie lever ordinære liv, opptatt av handel og distansert fra naturens omskiftelighet. Når Dr. Rieux en morgen snubler over en død rotte på trappen utenfor kontoret sitt, viser det seg å bli starten på en pestepidemi som spres gjennom befolkningen og kaster byen ut i panikk. «Pesten» betraktes som Albert Camus viktigste verk ved siden av «Den fremmede». Romanen ble gitt ut i 1947, og av mange ble den antatt å beskrive nazismens framferd før og under under Andre verdenskrig. Men romanen kan også leses mer i tråd med Camus filosofiske undersøkelser av menneskets posisjon i livet. Mennesket står hele tiden i en umiddelbar fare for tilfeldig utslettelse. Stilt overfor det absurde i denne erkjennelsen er det opp til hver enkelt å finne en farbar vei bort fra meningsløshet og fortvilelse.

Flatland, Helga. Et liv forbi (2021).

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?

Moeyaert, Bart. Nå heter alle Sorry (2020).

Bianca er 12 år. Annenhver helg er hun hos pappa og den nye kjæresten hans. Nå sier de at hun ikke trenger å komme dit så ofte, for det virker ikke som hun liker det noe særlig. Alle de voksne mener at Bianca er vanskelig og er bare opptatt av lillebroren hennes Alan. Han har vært operert tre ganger, har pustemaskin og blir dullet med. Bianca er rasende og føler seg oversett og misforstått, men hun sier ingen ting. Er det noe hun er god til, så er det å ikke snakke. Men tankene sine klarer hun ikke å stilne. Så en dag står plutselig favorittskuespilleren hennes i stua. Ved hjelp av Billie King finner Bianca ordene som kan forklare hvordan hun har det og hva hun tenker.

Holst, Hanne-Vibeke. Som pesten (2018).

En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent. Den danske legen Karoline Branner har knapt rukket å ankomme Genève og den nye jobben som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse, før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, og så sprer den seg gradvis kloden rundt. Den idealistiske Karoline settes på sitt livs prøve. Den grusomme influensaen er ikke den eneste kraften hun slåss mot, for bak lukkede dører utspiller det seg en voldsom økonomisk og politisk kamp som etter hvert får dødelige konsekvenser. I tillegg har hun problemer på hjemmefronten, og hun må kjempe for å holde sammen et umulig kjærlighetsforhold. Som pesten er en stor fortelling om et av de verst tenkelige scenarioer: Hvordan reagerer vi dersom et dødelig virus truer med å utrydde millioner? Treffer vi de rette valgene? Og hva betyr det for hver og én av oss?

Brooks, Geraldine. Undrenes år (2001).

Den søvnige landsbyen Eyam er først og fremst kjent for sin blyutvinning. Den skal snart bli kjent for noe langt dystrere: Pesten. Undrenes år tar utgangspunkt i historiske hendelser som følge av pesten i 1666. Anna, tobarnsmor, enke og hushjelp på prestegården, skal snart få flere roller å fylle. Hun blir jordmor, sykepleier, dyrker urter og bistår presten og prestekona i sine bestrebelser på å bekjempe sykdommen. Men her er det mer å kjempe mot, ettersom prest Montpellions beslutning om å isolere landsbyen fra omverdenen slipper djevelen løs i folk. Grusomhet og barmhjertighet avløser hverandre i et skrekkens år, der alle mister noen av sine kjære. Men om tragedien rammer hardt og landsbyens befolkning halveres, åpner pesten også for muligheter som ellers ville vært utenkelige.

Green, John. Faen ta skjebnen (2013).

Hazel er 16 år, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre år har legene behandlet henne. I tre år har hun levd med dødsdommen. Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge. Kreft er noe dritt. Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg, så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Dette er en roman om liv og død. Om hvor morsomt, spennende og tragisk livet er. Dette er en fortelling om de store spørsmålene i livet. Det er ikke en bok om kreft og død. Det er en fortelling om å være ung og likevel stå med den ene foten i graven. Om å tro at man aldri kommer til å bli overrasket igjen. Og om å få sitt siste ønske oppfylt.

Lunde, Maja. De første dagene (2020).

Husker du 12. mars, husker du fredag den 13.? Dagene da Norge og verden endret seg fullstendig? Husker du hva du tenkte i tiden da alt var akutt forvirrende og veldig, veldig skremmende? Det er allerede så lenge siden. De er en familie på fem. De voksne har nettopp kranglet da meldingen kommer: fra nå skal de være hjemme. Alle sammen. Forfatter Maja Lunde er vant til det. Hun er vant til hjemmekontor. Men ikke hjemmeskole. Hun er vant til å skrive store dystopiske romaner, ikke til å leve i en dystopi. Men pandemien er her, og familien må finne en ny måte å leve på. Hvordan gjør man det? De første dagene tar leseren tilbake til dagene da hele verden stoppet opp, dager preget av eksistensiell uro, bekymringer og frykt. Menneskene har bare hverandre, men vi har hverandre, og da åpnes også muligheten for noe nytt. Med klokskap og undring viser Maja Lunde hvordan det som skjer i litteraturen også skjer i livet: det er de minste tingene som betyr mest.

Løes, Synne Sun. Å spise blomster til frokost (2002).

Dette er en medrivende skildring av et ungt sinn som opplever en manisk-depressiv periode og bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Mia er et urolig og søkende menneske, og en dag bikker det over for henne. Hun våkner opp på sykehuset hvor vi sammen med henne gjennomgår både en manisk og en depressiv periode. Boken er delt i tre deler, Høst, Vinter og Vår. I den siste delen er Mia ute av sykehuset og skal forsøke å finne seg til rette i samfunnet igjen. I tillegg til sine litterære kvaliteter kan denne boken åpne for en større forståelse av en type lidelse som ikke er uvanlig, mens som mange synes det er vanskelig å forholde seg til.

Løes, Synne Sun. Stille, stille, stille (2013).

Tove fyller 18 år, men skal ikke ha noen fest. Det er ingen å invitere. Den eneste vennen hun har, er faren. Og han begynner sakte å forsvinne. Tove har alltid bodd sammen med faren sin. Hun kan ikke tenke seg et annet liv. Så blir faren alvorlig syk, og Tove tvinges til å tenke nytt rundt sin egen tilværelse. “Stille, stille, stille” er historien om Toves vei ut i livet på egenhånd – en var, varm og humoristisk beretning om en ung jentes famlende forsøk på å få seg en venn.

Stene, Øystein. Pustens lov, Alm 1 (2020).

Første bok ut i ny dystopiserie for unge voksne. 19-årige Alm har levd i den hermetisk lukkede Fjordbyen hele sitt liv. Glass og betong beskytter henne og resten av innbyggerne fra et aggressivt virus i utelufta. Den som puster det inn, mister all sin menneskelighet. Alm blir valgt av byrådet til oppdrag utenfor byen. Hun er et lovende ledertalent, alt går som det skal. Med sikkerhetsdrakten holder hun både lufta og de syke der ute på avstand. Helt til drakten revner og Alm oppdager hvem hun er. Øystein Stene har skrevet en dystopisk ungdomsroman for vår tid. Overbefolkning, klimakatastrofer, verdensomspennende pandemier – ingenting av dette føles lenger fremmed.

Stene, Øystein. Drømmenes orden, Alm 2 (2021).

Slipp taket. Lukk øyne. Hold blikket. Da Alm forlot den lufttette Fjordbyen, tok av ox-drakten og pustet uteluft for første gang, var det for å finne svar. På om hva som er der ute, og hvorfor akkurat hun kunne puste inn lufta uten å bli transformert. Det Alm møter, driver henne ut på en reise gjennom Europa. Et kontinent som nå er overtatt av mapene, mennesker som er transformert til dyr uten minner og språk. Men på reisen oppdager hun at det er mer med både maper og mennesker enn hun først trodde. Drømmenes orden handler om forholdet mellom naturen og den menneskelige bevissthet. Om hvorfor vi definerer oss som noe annet mer enn et dyr, og hvilke konsekvenser det har. Drømmenes orden er den andre boka i trilogien om Alm.

May, Peter. Lockdown i London (2020).

En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?

Henriksen, Levi. Så lenge himmelen er over jorda (2016).

Ruben er 16 år, og skal snart dø. Den korte tiden han har igjen å leve, vil han leve til det fulle. Han vil reise, setter spor etter seg, oppleve en hel ungdomstid på noen få uker. Men mest av alt ønsker han å bli sammen med Alona, den fineste jenta i klassen. Dette er både en trist og var fortelling om å være sterk, og å våge å leve det livet man ønsker, mens man kan.

Hislop, Victoria. Øya (2007).

Alexis Fielding står foran en av sitt livs store beslutninger, og for å kunne ta det rette valget trenger hun å vite mer om sin mors fortid. Alt Sofia noen gang har fortalt, er at hun vokste opp i en liten landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir Sofia henne et brev som hun skal ta med til hennes gamle venninne Fotini, og lover at Alexis skal få vite mer. Vel fremme i Pláka blir Alexis overrasket over å oppdage at landsbyen ligger bare et steinkast fra Spinalónga – den lille, fraflyttede øya der det i mange år lå en koloni for spedalske. I Pláka finner hun Fotini, og endelig får hun høre den historien som Sofia har holdt skjult: historien om Alexis’ oldemor Eleni og hennes døtre, og om en familie som har vært hjemsøkt av tragedie, krig og lidenskap. Alexis oppdager hvor tett hennes egen tilknytning til Spinalónga her, og hvordan øyas hemmeligheter holder dem alle i sitt grep.

Nilssen, Olaug. Tung tids tale (2017).

Ein liten gut mistar språket og endrar gradvis personlegdom. For mora blir dette starten på ein lang kamp – først for å skjøne kva som skjer med sonen, så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Brått er familien i ein svært utfordrande livssituasjon. Prosessen dei må gjennom for å få hjelp er både lang og utmattande. Ei mor skal ikkje gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? Tung tids tale er ei forteljing om å vere foreldre til eit autistisk barn.

Lian, Torun. Meningen med Atlas (2021).

Atlas er 16 år gammel og dødelig syk. Han orker ikke mer av behandlingen, og stikker av med toget, til København. Der driver han rundt i gatene, og treffer etter hvert den 15 år gamle Molly. Hun bor litt her og der, og føler seg ikke hjemme noe sted. Sammen vandrer de gjennom byen, besøker Christiania, forsøker hele tiden å nærme seg hverandre, finne ut av tingene. En usedvanlig vakker og klok roman som tar livets største spørsmål på absolutt alvor, helt uten sentimentalitet.

Yoon. Nicola. Verden er en boble (2016).

Madeleine, eller Maddy, er rett og slett allergisk mot verden og har ikke vært utenfor huset på 17 år. De eneste menneskene hun snakker med er moren, sykepleieren Carla og en sjelden gang en lærer. Men alt dette endrer seg den dagen da Olly flytter inn i nabohuset. De begynner å sende hverandre e-poster, og da det ikke lenger er nok, får han lov til å komme å besøke henne. I løpet av kort tid blir de hodestups forelsket i hverandre. Plutselig er ikke verden inne i boblen lenger nok for Maddy, men å bevege seg utenfor den er livsfarlig. Historien om Maddy og Olly er fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. Dette er en fortelling om hva som gjør livet verdt å leve.

Mostue, Sigbjørn. I morgen er alt mørkt 1 – 3. (2014 -2016).

Brages fortelling (1, 2014): Brage er en vanlig tenåring, med hjertet håpløst fortapt til den uoppnåelige Frida. Han og vennene lever sine trygge liv i oljenlandet Norge, skjermet mot verdens råskap. Tror de. En dag meldes det fra Japan om rasende horder av mennesker, såkalt forrykte. De går løs på alt og alle. Når galskapen og smitten brer seg skal ikke bare Brages liv falle sammen, men også hele verden. I morgen er alt mørkt er en voldsom, men også følsom fortelling hvor skremmende paralleller til hendelser i den virkelige verden gjør dette til tankevekkende lesning. Serien fortsetter i Marlens historie (2015) og Når historien slutter (2016).

Havelin, Karen. Les pakningsvedlegget nøye : ta vare på pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen (2019).

Laura Fjellstad kan ikke velge bort kroppen sin. Mellom legetimer, fysioterapiavtaler og sykehusbesøk følger vi henne i New York mens hun forsøker å forsone seg med sitt nye liv som skilt mor til en toåring. Men når hennes gamle kjæreste fra Norge kommer til byen, blusser alt hun har prøvd å legge bak seg opp igjen. I Les pakningsvedlegget nøye blir vi kjent med sykdommen endometriose, men dette er ikke en typisk sykdomshistorie. Romanens handling fører oss bakover i tid gjennom ulike land og livsfaser til vi møter Laura som ung kunstløper i Norge. Hva gjør vi når helse blir en knapp ressurs og omverdenen fortsatt stiller krav? Hva vil det si å være mor, kvinne, skeiv, kunstner, frisk eller syk? Les pakningsvedlegget nøye er en skarp roman full av lidenskap, svart humor og håp, som viser hva kroppslig sårbarhet kan innebære. Den forteller om de uventede tingene som noen ganger må til for å overleve, om raseri, om å leve med fortiden og om å finne skjønnhet underveis.

Hjemås, Rune F. En bror i verdsrommet (2021).

Undrande og spennande om kor små vi er i den store samanhengen Elias gler seg til at storebroren Mats skal kome heim på permisjon frå sjukehuset. Men det blir ikkje heilt som Elias har tenkt seg. Mats er tynn og slapp og orkar ikkje å gjere noko av det Elias har planlagt. Snart må han reise tilbake til sjukehuset, og Elias får ei vond kjensle i magen. Kva om storebroren ikkje blir frisk igjen? Samstundes oppdagar Elias ein rar pipelyd frå dei gamle radioane på rommet sitt. Kan det ha ein samanheng med det underleg raude lyset frå vindauget til nabo Edvardsen? Saman med vennene Mina, Mu og Olivia prøver han å finne ut av mysteriet. Ein bror i verdsrommet krinsar rundt store spørsmål om livet, dauden, og kva som finst der ute i universet – og om det å vere ein litt utypisk superhelt.

Løkkeberg, Vibeke. Frokost på stupet (2018).

– Vi må finne et gravsted, sier Adam fra andre siden av sengen.- Et gravsted? spør hun. – Under noen gamle trær på Vestre gravlund. Der er det fint. Der kan vi ligge. – Jeg vil ikke finne en grav. Jeg vil leve, mumler Alice ned i puten. – Vi kan gå i morgen etter frokost. Kjærligheten mellom Adam og Alice blir utfordret av døden. Adam skal dø av kreft og Alice faller ned i sin egen underverden hvor hun blir oppsøkt av sin døde mor. Fortid og nåtid møtes og Alice mister sitt fotfeste i denne verden. Adam og Alice kjemper hver sin kamp for å leve. Den ene ved å skrive, den andre ved å drukne seg i praktiske oppgaver. Frokost på stupet er en besettende kjærlighetsroman om å være pårørende. Hvor vanskelig det er å forstå den andres kamp midt opp i sin egen og å finne sammen igjen før det er for sent.

Kinsten, Silje Bergum. Jeg vet ikke helt hva det er (2018).

Det føles rart. Alt vugger. Jeg lener meg forover og faller ned på gulvet. Dette er første reaksjonen hovedpersonen i Silje Bergum Kinstens debutroman, Jeg vet ikke helt hva det er, får på en av romanens første sider, som foreslår at hun kanskje lider av ME, kronisk utmattelsessyndrom. Men hun vet ikke. Hun vet ikke helt hva det er, som tittelen foreslår. Bare at det er noe. At livet slik hun kjenner det, slik hun har opp til nå har levd det, framstår forandret. Hvordan finne tilbake til livet slik det var? Hvordan fortsette når kroppen kanskje ikke orker? Og hva skjer med omgivelsene dine i en situasjon som dette? Med Jeg vet ikke helt hva det er har Silje Bergum Kinsten skrevet en sterk og gjenkjennelig roman som vil være til glede for alle og hjelp til mange.

Sekundærlitteratur:

Moseng, Ole Georg. Pesten kommer : svartedauden og verdens pestepidemier (2020).

Svartedauden på 1300-tallet laget et tidsskille mellom verden slik den var, og en ny verden vi lever i nå. Men den er omspunnet av myter. I virkeligheten vet vi lite, for eksempel ikke hvor mange nordmenn som døde. Men vi vet at det var pest – en sykdom der 60-99 % av de syke dør. Vi vet også at svartedauden ikke kom alene eller var den første pesten. Vest-Europa ble herjet av pest fra 500-tallet og fram til 1700-tallet. Nå opptrer pest i alle verdensdeler unntatt Oseania hvert eneste år. Denne boka knuser myter og forteller pestens nådeløse historie ved å gå tett på menneskene som led, og de som løste pestens gåter. Fortellingen fikk plutselig ny aktualitet våren 2020. Da som nå, var svarene de samme som vi så under Corona-pandemien i 2020: isolasjon, avsperring og karantene.

Totland, Anders. Lepra (2020).

Det handler om kropper som visner bort, mennesker som blir sendt vekk fra familien, lokalsamfunn i oppløsning, desperate fluktforsøk og spedalske som snek seg til å ha sex når ingen kunne se dem. Vi får også høre om hvordan forskere, med Armauer Hansen i spissen, klarte å få bukt med sykdommen i Norge.

Totland, Anders. Pest og plage : verdas verste pandemier (2021).

Frå svartedauden til covid-19. Det har vore skikkeleg tøffe pandemiar i Noreg også før koronaen. Den mest kjente er svartedauden, men også tuberkulose, koppar, lepra og polio har ramma folk og samfunn på brutalt vis. I denne boka fortel Anders Totland om mange av dei verste pandemiane, gjennom skjebnane til enkeltmenneske. Vi får høyre om losen Knud Jensen som blei smitta med kolerabakterien av lapskausen om bord i skipet han førte ut Drammensfjorden. Vi blir også kjent med Marie Myhr som mista halve familien sin i spanskesjuka tidleg på 1900-talet. Mot slutten av hundreåret blei Jacob Hermansen ramma av hiv-/aids-sjukdommen. Han fortel sjølv korleis han opplevde det, og kva for konsekvensar det hadde, men også om korleis livet etter kvart gjekk vidare. Boka handlar også om vaksinar og korleis sjukdomane er blitt slått ned. Vi får håpe det er situasjonen for vår tids verste pandemi òg når boka kjem ut i august. Målgruppe frå ti år – og langt oppover. Spennande og lett tilgjengeleg for barn og unge som liker korte historier frå verkelegheita.