Fordypningsoppgave om: Oppvekst

En oppvekstroman kan romme mange temaer, som ensomhet, forelskelse, identitetskriser, integrering, mobbing og familieforhold.

Samleside om forskjellige tema til fordypningsoppgaven finner du her.

Shakar, Zeshan. Tante Ulrikkes vei (2017).

«Svarting, muslim, fra Stovner.» «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

Åmodt, Tina. Doris : en sjøroman (2018).

Doris er ingen kvinne. Den absurde tanken på at noen en gang skal omtale henne som dame, kan få henne til å bryte ut i høy, hånlig latter. Doris vet hva hun er. Folk må ikke tro at hun ikke skjønner at de betrakter henne, her hun står og ruver midt i glaningen på yachtens tak, stygg og deilig, det avhenger av hvem som ser. Den 14-årige Doris og hennes far Roy Arne Holmås er på ferie et sted langs Norges vestkyst i en yacht på over femti fot, også den kalt Doris. Doris og faren har latt moren Bella og resten av reisefølget sitt i stikken og seiler tilsynelatende planløst rundt på havet. Tenåringen Doris bærer med seg motvilje og ambivalens på reisen, både mot foreldrene og mot livet på sjøen, mens hun jakter på mobildekning og drømmer om gjensynet med sin tretten år eldre flamme, Jimmy. Hvilke planer har egentlig den uforutsigbare faren hennes? Hvor skal de? Og hvor lenge har han tenkt at de skal være på reise? Doris er en skarp skildring av tenåringslivet og et far-datter-forhold i ubalanse, på samme tid humoristisk og sår. Det er en varm og nådeløs beretning om å være under kontinuerlig oppsyn og om til stadighet å ha et blikk utenfra på seg selv.

Blatt, Tomas Marco. Varsjøen (2016).

Det er sommer, året er 1991. Sammen med sin tre år eldre bror Markus og flere venner drar Morten Bodrum til Varsjøen for å bade. Der sklir Markus på en fjellknaus, slår hodet og drukner i Varsjøen. Mer enn 20 år senere mottar Morten en telefon fra barndomsvennen Tommy, som hevder å vite hva som egentlig skjedde den sommerdagen for lenge siden. Samtalen gjør at Morten rykkes ut av en allerede vanskelig situasjon, og leder ham ut på en reise som skal vise seg å bli dels tragisk, dels komisk.

Flatland, Helga. Bli hvis du kan, reise hvis du må (2010).

Denne romanen tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner – Tarjei, Trygve og Kristian – og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av de som står dem nær.

Furre, Heidi. Ungdomsskulen (2016).

Hugsar du ungdomsskulen? Det første kysset? Det andre? Hugsar du bølla? Hugsar du at det ikkje alltid gjekk som du håpte? At det som skulle vere spennande, blei frykteleg? Maja startar på ungdomsskulen. Ho drømmar om å vere ei av dei som blir invitert på festar, ei som har drukke både øl og sprit, ei som har hatt sex. Samstundes vil ho òg vere det barnet ho framleis er, bade med bestevenene Pelle og Maria eller berre sitte på rommet å prate. Faren hennar har forsvunne til sjøs, og ingen veit kor han er. Tida går. Og ein eldre gut dukkar opp – Vampyren. Pelle og Maria forsvinn for ei lita stund. Og Maja føler seg aleine. Kvifor er det ingen som ser henne, ingen som bryr seg? Ungdomsskulen er ein skildring av dei turbulente åra av liva våre – tenåra.

Skaranger, Maria Navarro. Alle utlendinger har lukka gardiner (2015).

“Hjemveiene, de sitter klistra på hjernen. Hver dag det var samme greia. Mamma sa han skulle hente meg, og broren min protesterte, alltid, men likevel kom til skolen min, hilsa på de voksne og tok med meg hjem. Jeg gikk bak, han først, og foran oss Røverkollen lå som fredeligste borettslaget, med blå himmel og fremdeles med julepynten blinkende som diskokule i høyeste blokka, for chipperne ennå ikke hadde erna. En gang broren min peka på vindua i tredje etasje utafor blokka til Julia og bare: se, alle utlendinger har lukka gardiner. ” Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. “Alle utlendinger har lukka gardiner” er direkte, morsom og ekte.

50 cent. Playground (2012).

Butterball vil aldri fortelle hva som fikk han til å slå til gutten i skolegården med en sokk fylt med batterier. Det er ikke mye som går trettenårige Butterballs vei. Han blir ertet på grunn av vekten. Han hater forstaden moren har tatt ham med til slik at hun kan studere og starte et nytt liv. Han ønsker at han fremdeles bodde sammen med faren i New York City — der det alltid er noe som skjer selv om faren ikke har mye tid til ham. Men det var ikke det som gjorde at han slo ned Maurice i skolegården. Nå tvinger skolen ham til å snakke med en totalt fjern terapidame som heter Liz, som om hun liksom skulle skjønne noe som helst. Nope — Butterball har ikke tenkt å si et ord om hva som skjedde den dagen. Men noen historier tvinger seg fram. Dette er en av dem.

Hjulstad, Kjartan. Minnesota og støvet (2015).

Daniel og storebroren Moses vokser opp i et indianerreservat i en verden som ikke levner dem særlig håp for fremtiden. Det er dop, alkoholisme, familievold og rasisme midt iblant tenåringsforelskelser og familie- og søskenkjærlighet. Og det er også Canahishta, jenta med det vakre smilet. Daniel har alltid fulgt i fotsporene til Moses. Han forsøker å gå som ham, stå som ham og snakke som ham. Da Moses vikles inn i gjengen Kråkehundene, ledet av den brutale Oiowan, blir Daniel fortvilet. Det setter i gang en prosess i Daniel som tvinger ham til å ta skjebnesvangre valg, og til å finne motet i seg selv.

Mikalsen, Gerd. Farsmålet (2016).

Gjennom barnet, tenåringen og etter hvert den voksne Almas øyne, beskriver Gerd Mikalsen det å vokse opp i en liten bygd, der det samiske språket og kulturen ble fornektet og sett på med skam og skyld. Senere kommer kampen for å få vekk følelsen av å være mindreverdig og for å bli sett på som god nok. Det samiske språket var noe som tilhørte de voksnes verden. Selv om det er språket som står i fokus, skildrer boka mange andre sider av den sjøsamiske kulturen. Vi får innblikk i livet på et småbruk, folketro, lesing og ikke minst læstadianismen strenge pekefinger. Romanen er blant de første som tar opp problematikken rundt hvordan fornorskningen påvirket et samfunn, og vil avdekke sårene som ble risset inn i et folk som mister deler av sin identitet og egenverdi.

Haq, Iram og Hagerup, Hilde. Hva vil folk si (2019).

Romanen bak den Oscarnominerte filmen om å vokse opp med innvanderbakgrunn. 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Sammen med venner er hun en norsk ungdom, men hjemme hos familien er hun den perfekte pakistanske datteren. Da faren oppdager at Nisha har smuglet sin norske guttekjæreste inn på rommet sitt kolliderer de to verdenene, og Nisha sendes til familien i Pakistan.

Arvola, Ingeborg . Neiden 1970 (2015).

Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre.

Knutsen, Per. Broren til Hugo (2016).

Broren til Hugo er en oppvekstroman som handler om Erkki. Erkki vokser opp sammen med den litt eldre broren Hugo og foreldrene i etterkrigstidens Nordland. Faren var nazist og moren en fattig finne som flyktet til Norge. De banner, drikker og ljuger, og Erkki vokser opp og blir formet i dette rommet. Han blir en ung mann med andre følelser enn de vante. Det er en oppvekst med brutalitet og slit, men også med kjærlighet.

Nyborg, Line  Merethe. Bare mamma som er Gud (2010).

Denne debutromanen er en nær og sanselig beskrivelse av et familieliv. Den beveger seg stillferdig i elleveåringen Elins verden, en attpåklatt som bor sammen med sine gamle foreldre på et lite sted i Nord-Norge. Moren er hardt arbeidende, jobber i bank og er gammeldags husmor, faren er arbeidsledig. Tre eldre søsken er flyttet hjemmefra. Romanen følger elleveåringen gjennom en periode der hun ser omgivelsene med et stadig mer våkent blikk. Hun registrerer alle de små detaljene mellom to voksne som verken har det godt med seg selv eller med hverandre. Bare mamma som er Gud er en oppvekstskildring der det fortelles med kjærlighet om det som er vondt.

Hæggernes, Kristian S. Fettere & kusiner (2015).

Njål bor i kjelleren hos foreldrene og jobber på den lokale bensinstasjonen. De fleste på hans alder er allerede ferdigutdannede og veletablerte. Romanen følger Njål gjennom ti dager hvor han ser tilbake på sin egen oppvekst. Har alt blitt som det er på grunn av det som skjedde den sommeren på hytta? Samtidig som han reflekterer over fortiden får Njål et tilbud som kanskje kan være veien ut av gamle og fastlåste mønstre.

Torgersen, Bård. Lengter knuser slår (2019).

Romanen skildrer oppveksten på Rykkinn, en Bærumsforstad, for kameratene Einar og Daniel. De reker rundt i området, leker med øks, gjør innbrudd og rømmer hjemmefra. Det er likevel én fatal hendelse fra Einars hånd som setter i gang en hendelsesrekke med livslange konsekvenser. Leseren følger Einar videre til ungdoms- og voksentilværelsen, der han inngår i motkulturelle undergrunnsbevegelser på 70- og 80-tallet. Men Einars mål er ikke å gjøre det stort i bevegelsen: han er blant dem som lar seg dra med av suget som følger ødeleggelsen. Han vil sette Oslo på hodet, gjøre byen til sin egen, knuse.

Myhre, Linnéa. Meg, meg, meg (2019).

Hun ankommer Los Angeles sammen med kjæresten sin. Han har en jobb å gjøre, hun er bare med. Han vet hva han vil, men hva med henne? Hun burde egentlig være en voksen, men føler seg fortsatt som et barn. Hun er redd for hva som venter, redd for å være for mye, redd for ikke å være nok. På mobilen får hun et varsel hver gang Britney Spears legger ut noe på Instagram. Hun begynner jakten etter tenåringsidolet, som fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, etter seg selv, hun leter etter Britney. Meg, meg, meg er et nærgående generasjonsportrett av en ung kvinne i en rastløs samtid. En fortelling om skjønnhetsjag og press, forventninger og voksesmerter. Det er en bok om å lete etter seg selv og sin egen framtid, samtidig som man skyver den unna.

Vassdal, Åge Baste. Angrer nesten ingenting (2015).

Martin Larsen og hans fire kamerater har vokst opp i Englegaten, et fattig og møkkete strøk i Oslo. Oppveksten er vanskelig, men guttene kjemper seg gjennom motgangene de møter. Martins bror, Tommy, lager stadig vanskeligheter for dem. Han har klart seg godt i livet, vært dyktig på skolen, tatt universitetsutdannelse og endt opp som politifullmektig. Tommy har giftet seg med Mariann, en meget vakker kvinne som han synes han fortjener. Hatet Martin bærer på, og trangen etter hevn over Tommy, tar aldri slutt. En mulighet for hevn dukker uventet opp da Martin for første gang møter Tommys kone, i farens begravelse. Mariann søker kontakt, og Martin begynner å legge en plan for hvordan Tommy skal få lide. “Angrer nesten ingenting” er en annerledes bok, men forfatterens gode formidlingsevne og lune humor er lett gjenkjennelig.

Farooq, Adel Khan. Mine brødre (2016).

Romanen er lagt til tidsrommet før og i etterkant av terrorangrepet i Paris. Vi følger en vanlig ungdom fra Oslos østkant, som går på den ene skuffelsen etter den andre. Han kjenner seg utenfor alt, og det er først når han opptas i et muslimsk brorskap at han endelig føler seg hjemme og akseptert.

Klassikere:

Smith, Betty. Det vokser et tre i Brooklyn (1943).

En oppvekstroman om den gatesmarte ungjenta Francie Nolan og hennes arbeiderklassefamilie som vokser opp i Brooklyn, New York. Her portretteres et håpets og drømmenes New York, et pulserende Brooklyn, og en verden som er ganske annerledes fra den vi lever i i dag. Boken kommer inn på grunnleggende temaer som: kjærlighet, klassereise, knuste drømmer og familie. Dette er en nyoversettelse av klassikeren som kom ut på norsk for første gang i 1946 (utgitt på engelsk i 1943).

Borgen, Johan. Lillelord (1955).

Lillelord er blitt stående som Johan Borgens hovedverk og en av de viktigste romanene i nyere norsk litteratur. Borgen gir her levende miljøskildringer og tidsbilder fra Oslo i mellomkrigstiden, men først og fremst en dyptloddende analyse av hovedpersonen, Wilfred Sagen, en rikt begavet, men spaltet og holdningsløs gutt.

Hoel, Sigurd. Veien til verdens ende (1933).

Hoel var, som en av de første forfatterne i Norge, tydelig inspirert av psykoanalysen. Dette er blant annet merkbart i Veien til verdens ende (1933), en av vår litteraturs fineste utforskninger av barnets opplevelsesverden.

Sekundærlitteratur om barndom og oppvekst:

Gulbrandsen, Liv Mette (red.). Oppvekst og psykologisk utvikling (2006).

I denne innføringsboken presenterer noen av Norges fremste forskere, behandlere og fagformidlere klassiske og nyere teorier som er relevante for faglige forståelser av barn og unges oppvekst og psykologiske utvikling.

Hodne, Ørnulf. Barndom i Norge gjennom tusen år (2003).

Hodnes bok gir en samlet beretning om barns kår i Norge fra sagatiden gjennom middelalder, dansketid og frem til i dag. Den tar opp blant annet familie, barndomshjem, barnearbeid, ferie og fritid, skole og barnedødelighet. Boken bygger på en stor mengde kildestoff og Hodne har hatt tilgang til personlige beskrivelser fra et tusentall barn så langt tilbake som 1800-tallet.

Jensen, Frances E. med Amy Ellis Nutt. Tenåringshjernen : hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom (2016).

Dette er uunnværlig lesning for alle som har å gjøre med tenåringer. Forfatteren samler den beste tilgjengelige kunnskapen om tenåringshjernens utvikling til en tilgjengelig og lesverdig bok, med blikk for de praktiske problemene som gjerne rammer ungdommer og menneskene rundt dem. Hun skriver med faglig tyngde, klokskap og varme.

Folkehelseinstituttet (FHI). Barn og unge: oppvekst og levekår (Folkehelserapporten, 2018).

Hentet 11/8-20. Kapitlet tar for seg betydningen av oppvekst og levekår for barn og unges fysiske og psykiske helse. Norske barn har generelt gode oppvekstvilkår, men det er også mange som utsettes for belastninger.