Fordypningsoppgave om: Krig

Oversikt over flere temaer du kan skrive om finner du her.

Tronstad, Tyra Teodora. Mørket kommer innenfra (2016).

Linnea og Max møtes mot alle odds. De er begge på flukt i sin egen hjemby. Kriminelle bander har tatt over makten. Det er ingenting som fungerer, strømmen er borte, det er ikke mat og folk blir evakuert fra byen. Ondskapen gjennomsyrer alt. Både Linnea og Max er blitt sviktet av sine egne familier. Snart forstår de at de ikke kan stole på noen andre enn hverandre. Samholdet tvinger frykten til side, og de må hente frem en styrke de ikke visste de hadde.

Svingen, Arne. Alle mine venner er vampyrer (2020).

Kim går ikke på skolen. Fotballbanen har blitt en gravplass. Det er aldri dekning på mobilen. For der Kim bor, er det krig. Og akkurat i dag finner han noe på bakken i skogen, noe han absolutt ikke bør plukke opp. Dette er en bok om å leve i en nervepirrende og dramatisk hverdag. Om å savne fred og vennene man ikke vet hvor ble av. Men først og fremst er det en bok om å måtte ta tøffe og farlige valg.

Første verdenskrig (1914 – 1918):

Alnæs, Karsten. Ikke dø, Sophie (2009).

Bygd på hendelsene knyttet til drapet på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo 28. juni 1914 – et drap som kom til å utløse første verdenskrig. Romanen følger både de to ofrene og de tre unge gjerningsmennene. Forfatteren skildrer ektefellene på maktens tinde, og ungdommene fulle av drømmer og idealer, men hjemsøkt av sykdom og nederlag. Dette er en roman om fredens vilkår, om fanatisk nasjonalisme, om livsgleden og den flyktige lykken, om krigens arkitekter og voldens disipler. En spennende roman om terrorisme som griper tak i leseren fra første side.

Hemingway, Ernest. Farvel til våpnene (1929).

Farvel til våpnene bygger på Hemingways egne opplevelser som frivillig i ambulansetjenesten i Italia under første verdenskrig. Hemingway beskriver frykten, kameratskapet og motet hos menneskene han møter. Samtidig er boken en tragisk kjærlighetshistorie om den amerikanske løytnanten Frederic Henry og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De forelsker seg i hverandre, og omstendighetene tvinger dem til å flykte sammen til Sveits. Farvel til våpnene er blitt stående som en av de viktigste beskrivelsene av første verdenskrig. Romanen er også filmatisert flere ganger.

Hertmans, Stefan. Krig og terpentin (2014).

Like før sin død i 1980 ga Stefan Hertmans’ morfar ham noen gamle notatbøker. I flere år var Hertmans for redd til å åpne dem. Men da han til slutt gjorde det, avdekket han flere uventede hemmeligheter. Bestefarens liv hadde vært preget av den fattige oppveksten på begynnelsen av 1900-tallet, av de grusomme opplevelsene som soldat ved fronten under første verdenskrig, og av sin store kjærlighet som han mistet i ung alder. Resten av livet brukte han til å omforme sorgen og minnene til stillferdige malerier. I et forsøk på å forstå morfarens liv skrev Hertmans ned minnene han hadde om ham. Han siterer fra dagbøkene og studerer bildene. Hertmans forteller bestefarens historie med en unik forestillingskraft og nerve, og lar de personlige opplevelsene og storpolitiske hendelsene møtes på en usedvanlig sterk måte. Krig og terpentin er en sjelden førstehåndsberetning fra en frontsoldat i Den store krigen. I partier minner den om Erich Maria Remarques Intet nytt fra Vestfronten i sine nøkterne og presise skildringer, men samtidig bygger den opp en ramme rundt det biografiske stoffet som setter den individuelle erfaringen i en større sammenheng.

Japrisot, Sébastien. En langvarig forlovelse (2005).

EN VINTERDAG i 1917 ved den Fransk-Tyske fronten. Fem franske soldater dømmes til døden for å ha skadet seg selv, med ønske om å slippe unna krigens grusomheter. «De falt for fedrelandet», er forklaringen de etterlatte får. Men Mathilde, forlovet med en av dem – den unge fiskersønnen Manech – verken tror på eller finner ro ved forklaringen som blir gitt. Drevet av kjærlighet, lengsel og et ukuelig håp, virvles hun inn i mørke irrganger av minner, løgner og fortvilelse, for å avdekke hva som egentlig skjedde med hennes elskede. Alle de fem soldatenes og deres familiers skjebne rulles opp, som i en kriminalroman (i likhet med Japrisots øvrige bøker), men En langvarig forlovelse byr på mer: Dette er også et sterkt anklageskrift mot all krig, der forfatteren skildrer krigens meningsløshet og umenneskelighet som ikke på noen måte er begrenset til første verdenskrig. En vemodig og vakker beretning om kjærlighetens forløsende kraft, er også vevet inn.

Remarques, Erich Maria. Intet nytt fra vestfronten (1929).

Tyskland, 1914. Første verdenskrig har begynt. Beruset av naive drømmer om ære og heltedåd ankommer unge menn til vestfronten – helvetes forgård. Til en krig som skulle gjøre gutter til menn. Og menn til dekorerte helter. Men virkeligheten slår tilbake med full kraft, midt på den brennende slagmarken mellom endeløse skyttergraver. Den tyske forfatteren Erich Maria Remarques Intet nytt fra vestfronten fra 1929, anses av mange for å være en av verdens fremste krigsskildringer. Aldri før hadde noen våget å skildre krigens lidelser så nakent og kompromissløst.Med sin realistiske, anti-militaristiske skildring av tilværelsen ved fronten under første verdenskrig, sett fra den tyske soldats synsvinkel, ble romanen en verdenssensasjon. Den kom på norsk første gang i 1955 og har senere kommet i flere utgaver.

Young, Louise. Kjære, jeg må fortelle deg (2011).

Første verdenskrig raser, og det gamle England er borte for alltid. Nadine, Julia og Rose ble oppdratt til å bli perfekte hustruer – i en verden som ikke eksisterer lenger. Nå lever de i frykt: De vet ikke om mennene de elsker, overlever skyttergravene. Og tenk om marerittet fortsetter etter hjemkomsten? Er de mennene som kommer tilbake, de samme som dro så seierssikre ut i krigen? Sosiale forskjeller gjorde Nadines kjærlighet til Riley umulig før krigen, og krigstidens rasering av klassesystemet får håpet om en felles framtid til å spire. Men Riley er ikke lenger mannen Nadine ble forelsket i. Det er en traumatisert og vansiret mann som kommer hjem til England.

Borgen, Johan. De mørke kilder (Lillelord 2, 1956).

De mørke kilder en annen del av trilogien om “Lillelord” – Oslo-gutten Wilfred Sagens oppvekst og skjebne. Mens første del skildret barndom og pubertetsår, møter vi i De mørke kilder Wilfred som voksen, ung mann. Boken inneholder nære miljøskildringer fra Kristiania under og etter 1. verdenskrig – “en liten hovedstad i et lite land” som geografisk, men ikke økonomisk, ligger utenfor verden. Mens skuddene knaller i nære og fjerne land, er det her korkene som knaller over veldekkede bord. Og Wilfred er deltager. Han opptrer som visesanger på Maxim. Senere, i København, slår han seg sammen med en nattklubbvertinne, men må rømme etter en politirazzia. Han begynner også å male og søker i kunsten en vei til Stedet han må finne igjen før alt blir for sent.

Boyne, John. Den hvite fjæren (2012).

Året er 1919. Tristan Sadler tar toget fra London til Norwich for å levere brev til Marian Bancroft. Tristan kjempet side om side med hennes bror, Will, under første verdenskrig. Han erklærte seg senere som militærnekter, noe som førte til at han ble skutt for forræderi. Tristan bærer også på en hemmelighet som han er desperat etter å fortelle Marian. Hvis han bare finner mot til det.

Annen verdenskrig (1939 -1945):

Borgen, Johan. Vi har ham nå (Lillelord 3, 1957).

Den siste av bøkene i trilogien om Wilfred Sagen, fra tiden før krigen til maidagene 1945.

Boyne, John. Gutten i den stripete pyjamasen (2006).

Handlingen i denne romanen foregår under krigen i Berlin 1942. En dag Bruno kommer hjem fra skolen har faren pakket ned alle tingene hans. Faren har fått en ny og bedre jobb og de skal flytte langt vekk. De flytter til et sted som er omringet av høye gjerder som gjør det umulig å se de andre menneskene som bor på den andre siden. Ikke er det noen å leke med der heller. Bruno bestemmer seg for å utforske området, for han mener det må være mer å oppdage der enn det han har gjort til nå. På sin oppdagelsesferd møter han en annen gutt som har det helt annerledes en han selv. De to blir venner, men vennskapet mellom de to guttene får fatale konsekvenser.

Røssland, Tor Arve. Kodeord Overlord (2019).

Spiondrama inspirert av en sann historie fra andre verdenskrig. «Hvis agentene fra sikkerhetstjenesten fanger meg nå, er det over. De kommer til å torturere meg til jeg tilstår, før de sleper meg til London og henger meg. Jeg må finne sersjant Jimmy og advare ham!»Henry drømmer om å bli pilot og kjempe mot tyskerne i luften. Men han er for ung, og da bombene faller over London, blir han evakuert til småbyen Effingham. En stor militærleir bygges opp utenfor byen, og Henry og kameratene blir kjent med sersjant Jimmy og mannskapet hans. Guttene føler seg som ekte soldater når de får høre om hemmelige planer og kodeord. Men en morgen arresteres Henry av MI5 – mistenkt for spionasje. Kodeord Overlord er en actionfylt historie om en ung gutts liv under andre verdenskrig, om soldater, spionasje og hvordan lekkede kodeord kunne endret verdenshistorien.

Hellstenius, Axel. Mens Blücher sank (2009).

Tidlig om morgenen 9. april 1940 seiler den tyske krysseren Blücher inn Oslofjorden. Båten og mannskapet er beordret til å innta Oslo og ta over kontrollen av hovedstaden. Om bord i Blücher står den unge matrosen Karl ved kanonene. På land vandrer Bjørg i Drøbaks gater. Både Karl og Bjørg er uvitende til dramaet som snart kommer til å utspille seg. Dette er en spenningsfortelling om den umulige kjærligheten og om magiske bånd mellom mennesker.

Frank, Anne. Anne Franks dagbok (1947).

Først utgitt på norsk i 1952. Dagboka som den unge, jødiske jenta Anne Frank skrev gjennom de to årene hun og familien levde i skjul for tyskerne, har stadig aktualitet. Den forteller om krig og jødeforfølgelse, men like mye om en ung jentes drømmer, om hennes forhold til resten av familien, om forelskelse og, ikke minst, om det å utvikle seg fra barn til voksen.

Leine, Kim. Avgrunnen (2015).

I 1918 reiser tvillingene Kaj og Ib Gottlieb til Finland for å delta som frivillige i borgerkrigen som nettopp har brutt ut. Etter dette møtet med krigen følger vi dem i den lange fredstiden, gjennom 20- og 30-årenes økende nazifisering og uroligheter i Danmark og Tyskland, med avstikkere til Midtøsten og USA. Og plutselig er de tilbake i krigen, i motstandskamp, der de balanserer på en knivsegg med katt og mus-lek med Gestapo i København. Men hvor er avgrunnen; er den i krigen eller i freden eller et annet sted – et tredje sted? Avgrunnen er en historie om krig og fred, kjærlighet og driftenes veier og omveier, om å være menneske i det onde 20. århundre – og til enhver tid.

Kaurin, Marianne. Nærmere høst (2012).

Grünerløkka, 1942. Familien Stern blir hentet av politiet om morgenen og fraktet til Vippetangen. Tilfeldighetene vil ha det til at 15-årige Ilse ikke er hjemme. Hun er på skitur og kommer senere hjem etter å ha skadet ankelen. Da hun kommer hjem er huset tomt. Familien hennes er blitt deportert. Fortellingen fletter ulike skjebner fra en bygård i Oslo sammen, sentrert rundt deportasjonen av jøder med Donau i november 1942.

Lunde, Maja. Over grensen (2012).

Høsten 1942. Fire barn er på vei til Sverige. Sarah og Daniel er jøder og må sendes ut av landet. For dem handler flukten om liv og død. De har lenge gjemt seg i kjelleren til Otto og Klaras familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Klara bestemmer seg for å hjelpe de nye vennene i sikkerhet, men det er mange skogsmil som skal tilbakelegges før de når grensen i Sverige. Heldigvis møter de gode hjelpere underveis. Men det er ikke sikkert at den snille kona som tilbyr dem mat egentlig er på deres lag, eller at grenselosen virkelig er motstandsmann. Kan hende han jobber for NS i det skjulte. Dette er en fortelling om mot, tillit, vennskap og dødsangst, og om jødedeportasjonene ut av Norge under 2. verdenskrig.

Rosoff, Meg. Slik jeg har det nå (2005).

Daisy er 15 år og føler seg veldig til overs i familien sin. Moren hennes døde da hun ble født og faren har giftet seg på nytt og venter barn med stemoren som Daisy ikke kan fordra. Daisy blir sendt fra New York til England, til et sted langt ute på landet. Her blir hun gjenforent med morens familie, en tante, tre fettere og en kusine. Familien i England er helt annerledes enn den Daisy kommer fra, her blir hun akseptert for den hun er. Men lykken og idyllen trues. Daisy forelsker seg voldsomt i en hun ikke skulle ha forelsket seg i og en krig bryter ut. En voldsom krig, som skaper ulykke og splittelse.

Michelet, Jon. En sjøens helt 1 -6 (2012 -2018).

(NB! Bøkene har et omfang på mellom 527 og 796 sider). Om den første boken, Skogsmatrosen: Atten år gammel får Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen Åmot hyre som lettmatros på Wilhelmsenrederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale. Da Halvor legger ut på sitt livs eventyr, aner han lite om hva som venter ham i tida som kommer. Om bord i titusentonneren M/S Tomar får han kallenavnet Skogsmatrosen. Mens han seiler kloden rundt, rammer krigen Norge, og vår store handelsflåte får en stadig viktigere rolle på utefronten. I løpet av Halvors første år til sjøs endres verden for bestandig, og Halvor endrer seg med den. Han blir en krigsseiler. En sjøens helt er en gripende, dramatisk og vidtfavnende beretning om Norges krig på havet. Med kraft og autoritet, humor og varme har Jon Michelet skrevet den store norske sjøromanen.

Zuzak, Markus. Boktyven (2007).

Døden har travle dager i Nazi-Tyskland anno 1939. Snart skal han få enda mer å gjøre. Den dagen Liesel Meminger finner en bok ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. “Graverens håndbok” blir den første av fjorten bøker hun skal komme til å stjele i løpet av de påfølgende årene. Hun stjeler fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og andre steder der det finnes bøker, som hun har oppdaget at hun ikke kan leve foruten. Takket være dem finner hun mening i en grusom tilværelse. Naboene hun møter i bomberommet og jøden Max som fosterfamilien skjuler i kjelleren, er blant dem som får glede av boktyveriene hennes.

Vesaas, Tarjei. Huset i mørkret (1945).

Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der forfattaren skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve.

Evensmo, Sigurd. Englandsfarere (1945).

Sigurd Evensmos debutroman fra 1945 bygger på egne erfaringer fra krigen. Forfatteren prøvde sammen med 18 andre å flykte fra Ålesund over til England. Men de ble tatt av tyskerne, og leseren får følge den forferdelige kampen videre. Harald Silju er romanens hovedperson, en alminnelig arbeider, med kone og lite barn og en evne til å forme små figurer i leire. Og med lengselen etter fellesskap som fører ham inn i illegalt arbeid. Romanen vakte stor oppsikt og ble en av de største romansuksesser etter krigen med et salg på 60.000 eksemplarer. Den er oversatt til en rekke språk og ble også filmatisert i 1946.

NB! Du finner også bøker om første- og annen verdenskrig under Grafiske romaner.

Syria:

Sortland, Bjørn. Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen (2017).

Mariam (17) bor i Aleppo. Hun lever sammen med lillebroren i en utbombet kjeller i østdelen av byen. Foreldrene er ikke der lenger. Nå trenger den syke broren Luka akutt hjelp. Mariam bestemmer seg for å flykte ut av Syria, til Tyrkia, og videre med en drøm om å komme til verdens beste land. Gjennom research og samtaler med flyktninger fra Syria, har Bjørn Sortland skrevet en roman om en ung jente som slåss for å redde livet. Det er en realistisk og hjerteskjærende fortelling fra et krigsherjet land, hvor konflikten synes uløselig. Midt oppi det hele flykter mange barn og unge helt alene, i håp om å få et bedre liv.

Sekundærlitteratur:

Ewo, Jon. 9. april 1940 ; 8. mai 1945 (2020).

9. april 1940 og 8. mai 1945; to datoer som for alltid vil stå som svært viktige i vår historie. Dagen da 2. verdenskrig kom til Norge, og dagen den var over. I 2020 er det 80 år siden krigen startet, og 75 år siden den sluttet. Men vet du egentlig hva som skjedde de to dagene? Og vet du hvorfor? Den prisvinnende forfatteren Jon Ewo tar deg med tilbake, til tirsdag 9. april 1940 og tirsdag 8. mai 1945, i det som er blitt en intens og nervepirrende leseropplevelse. Boka kan leses fra hver side: Når du har lest ferdig første del, snur du boka på hodet, og begynner på neste.

Skjønsberg, Harald. Historier om krigen (2010).

Her er 13 portretter av mennesker om opplevde krigen på forskjellige måter. Blant det man kan lese om er 9. april og dagene etter, om Reichskommisar Quisling og NS, om jødene i Norge, om Telavåg-katastrofen, om hjemmefronten, om barnas hverdagsliv, om da Nord-Norge brant, om freden og oppgjøret og om de uskyldige ofrene, som tyskerungene. Boka forteller om kamper og hverdagsliv, om hjemmefrontfolk og de som samarbeidet med okkupantene. Man kan å lese om heltegjerninger og svik, men også om motivene for valgene folk tok, om hva som var rett og galt sett i ettertid.

Hellerud, Synnøve Veinan. Da krigen kom hjem til oss: krig i Norge 1940 – 1945 (2018).

I 1940 kom andre verdenskrig til Norge og snudde livet oppned for mange mennesker, også barn og ungdom. I denne boka møter du fire av dem. Skolejenta Elisabeth ble med i det livsfarlige motstandsarbeidet. Dag befant seg plutselig midt i krigen som sjømann. Arnold som var jøde måtte flykte for livet for å slippe å bli drept i en konsentrasjonsleir. Eliva ble tvunget på flukt mens tyskerne brant hjemmet hennes. Gjennom deres historier får du vite mye om hva som skjedde da det var krig i Norge.

Skjønsberg, Harald. Da krigen kom (Faktaløve, 2007).

Krig er ofte uforståelig for barn og de stiller seg undrende til mange spørsmål som hva krig egentlig er, hvem som blir soldater og om det er lov til å drepe hverandre. I “Da krigen kom” kan man lese om hvordan barn som vokste opp i Norge under andre verdenskrig opplevde krigen og hvilke tanker og spørsmål de stilte seg. Boka forteller om hverdagsliv, dramatiske hendelser som de første okkupasjonsdagene og senkingen av Blücher, deportasjonen av jødene, motstandskamp og landssvikoppgjøret.

Willis, Herman. Det norske folkemord : om nazismens vesen og drapene på jødene under annen verdenskrig (2017).

Det norske folkemord var et resultat av Hitlers forrykte jødehat, som bunnet i en oppfatning av verdenshistorien som et skjebnedrama der jødene var roten til alt ondt, i helt konkret og bokstavelig forstand. Det var ikke snakk om en rangering der nazistene hatet jøder mest, afrikanere litt mindre, indere og kinesere enda litt mindre – jødene var rett og slett ikke-mennesker. Og farlige. Tanken om jødene som en kosmisk fiende ble aldri forstått i Norge. Quisling og hans hjelpere hadde ikke engang noen grunnleggende ideologi å gjemme seg bak når de lot de norske jødene sendes i døden. Det trengte de ikke. Det var nok med en velutviklet sans for eget beste, en evne til å se en annen vei, til å late som ingen ting – en evne til ikke å føle noe. Hitlers innerste krets kunne ikke satse på at det fantes mange nok som delte deres ideologiske overbevisning til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa. Det de satset på, var at det fantes mange nok som delte deres mangel på medfølelse og moral til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa. Disse fant de, også i Norge.

Aarebrot, Frank. Krigen på 200 sider :  Norge under annen verdenskrig (2018).

Frank Aarebrot gir her en lettfattelig og interessant innføring til annen verdenskrig i Norge. Han trekker linjer til før og etter krigen, men konsentrerer seg i hovedsak om de dramatiske årene fra 1940 til 1945. Her er livfulle skildringer av dagliglivet under krigen, som varemangel og påfølgende matauk og tobakksdyrking på gårdene. Samtidig trekker Aarebrot veksler på sin egen familiehistorie med underfundige anekdoter i lys av krigens hendelser.

Hellestveit, Cecilie. Syria : en stor krig i en liten verden (2017).

I Syria foregår en av de mest avgjørende kriger i vår samtid, og noen fred i Syria virker stadig mer umulig. Boken viser hvordan landet er slagmark for eksterne aktører, hvilke akser som møtes der og hvem som egentlig kjemper mot hva. Krigen tar opp i seg en rekke konfliktlinjer, mellom Russland og NATO, mellom ulike islamske retninger og grupperinger og mellom ekstreme muslimer og vesten. Krigen er preget av økende brutalitet, og med utenlandske krigere og aktører eksporteres brutaliteten, ikke bare over grensen til nabolandene. Vil f.eks. Norge ble et mer aktuelt terrormål? Og vil naboskapet med Russland bli stadig mer truende? Cecilie Hellestveit ferdigstilte nylig sin doktoravhandling om folkerett og borgerkrig, som er relevant for å forstå Syria-krigen. Boken er lett tilgjengelig og ment for alle som ønsker å forstå mer av drivkreftene rundt krigen.