Fordypningsoppgave om: Innvandringsmiljø, kulturmøte.

Sharif, Gulraiz. Hør her a’! (2020).

Hør her’a! er en oppsiktsvekkende og frisk roman som sparker i alle retninger. En ny og sjelden stemme med mye på hjertet! Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.

Skaranger, Maria Navarro. Alle utlendinger har lukka gardiner (2015).

Broren sitter i fengsel, men det snakker ingen om. Faren ber mens han holder rundt den grønne Bibelen når det er natt og han tror at ingen ser ham. Hun selv går på ungdomsskolen på Romsås i Oslo og er håpløst forelska i Mu2. På Romsås er alle egentlig fra et annet sted, og ingen er vanlige. Alle utlendinger har lukka gardiner er en ufiltrert roman om å vokse opp i et multikulturelt miljø på Oslos østkant.

Shakar, Zeshan. Tante Ulrikkes veg (2017).

«Svarting, muslim, fra Stovner.» «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

Shakar, Zeshan. Gul bok (2020).

Etterlengtet ny roman fra forfatteren av «Tante Ulrikkes vei».Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også.Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.

Stranger, Simon. Barsakh : Emilie, Samuel og Gran Canaria (2009).

Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp.
Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes.

Stranger, Simon. De som ikke finnes (2014).

21 år gamle Samuel fra Ghana kommer som papirløs flyktning til Oslo. Han vet hva det vil si å ofre alt håp om et nytt og bedre liv i Europa. Han har gjort det før, da han flyktet fra Gran Canaria. Den gangen hjalp norske Emilie han, men han ble likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette fremmede landet vet noe om.

Eik, Hanne. Den gylne tigeren (2020).

Eksotisk underholdningsroman om å møte det man frykter. Singapore, 2014. I lang tid har Julie strevd for å holde fasaden, men ryktene om ektemannens sidesprang sprer seg stadig i omgangskretsen, og til slutt klarer hun ikke finne mening i alt som skjer. Hun blir reddet – av den minst sannsynlige redningsmann – og havner så langt unna sin vante verden hun kunne komme. Hvordan skal hun klare å finne tilbake til den hun er, i en dampende jungel full av truende dyr og ukjente mennesker? Den gylne tigeren er en bok om å finne sin plass i en verden man ikke forstår. Om rikdommen i ulike kulturer og om magien i det mellommenneskelige. Det er en bok om kjærlighet. Og ikke minst: om en gyllen tiger.

Vitanza, Demian. Dette livet eller det neste (2017).

En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i til sammen over hundre timer. Dette livet eller det neste er en roman hovedsakelig basert på den innsattes egen historie.

Chevalier, Tracy. Den nye gutten : Othello gjenfortalt (2017).

En forstad til Washington på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med den mest populære jenta på skolen. Men Ian, en av de andre guttene i klassen, tåler ikke at Osei og Dee er i ferd med å bli venner. Ved skoledagens slutt er ingenting som det var. Forfatteren av Pike med perleøredobb lar seg inspirere av Shakespeares Othello, og har skrevet en nydelig bok om barn i en sårbar fase i livet.

Mafi, Tahere. Et hav av kjærlighet (2019).

Året er 2002. Det har gått ett år siden 11. september-angrepene, og det amerikanske samfunnet er fremdeles preget av stor politisk uro, noe den unge muslimske jenta Shirin får kjenne på kroppen hver eneste dag. Hun blir utsatt for stygge blikk, ekle kommentarer, og til og med vold, på grunn av religionen hennes og hijaben hun går med. Shirin har bygd vegger rundt seg selv for å unngå å bli såret, og det eneste stedet hun virkelig kan være seg selv er på breakdance-øvingene. Men så møter hun Ocean James, som har lyst til å bli ordentlig kjent med Shirin. Shirin blir livredd for hva som kan komme til å skje hvis hun lar Ocean trenge gjennom veggene sine, og hva folk vil komme til å si.

Thomas, Angie. The hate u give (2017).

Starr Carter er 16 år og beveger seg hver dag mellom to verdener: det fattige svarte lokalmiljøet, der hun bor, og den finere privatskolen i forstaden, som hun går på. Det er en ustabil balanse som går i stykker den kvelden Starr blir vitne til at barndomsvennen, Khalil, blir skutt og drept av en hvit politimann. Khalil var ubevæpnet. Da Khalils død blir forsidestoff over hele landet, og nabolaget bryter ut i voldsomme demonstrasjoner, blir Starr nødt til å ta et valg, spesielt siden noen av vennene hennes på skolen antyder at Khalil kanskje fortjente det. Alle vil vite hva som skjedde, men det Starr velger å si – eller ikke si – kan ødelegge lokalsamfunnet, vennskap og sette hennes eget liv i fare.

Khemiri, Johan Hassen. Et øye rødt (2005).

Halim har gjennomskuet alt. Han har gjennomskuet Integreringsplanen, som lurer ham og alle andre svartinger til å spise fiskepinner og glemme sin egen stolte kultur. Han har gjennomskuet hvorfor svenskene sier de skal slå ham «gul og blå». Dessverre har han også gjennomskuet faren sin, som har oppgitt Kampen og i stedet bare prater om hvor viktig det er å snakke godt svensk. Men Halim har sin egen plan: Han skal bli verdens mektigste og smarteste revolusjonssvarting, tankesultanen som knekker kodene, reiser et arabisk kultursenter foran det svenske slottet og får de sjmøeste kæbene.

Dahl, Arild. Berøringsangst (2015).

En roman om innvandringen – sett med norske øyne. Helene frykter at hennes forelskede datter ikke skal få det godt hvis hun følger hjertet. Med skarp penn tar forfatteren for seg vanskelige kulturkollisjoner som kan oppstå i familien. Boken er en nærgående skildring av Helene, som alltid har stilt seg positiv til innvandringen, men som nå møter seg selv i døren – en følelsesmessig oppdagelsesreise, med selverkjennelse og oppgjør med tidligere holdninger.

Ahmed, Roda. Forberedelsen (2008).

En oppvekstroman om en ung kvinne som står med en fot i den norske kulturen og en i den somaliske. Zara er andregenerasjonsinnvandrer og opplever konflikter knyttet til det faktum at hun har røttene sine i en kultur men lever i en annen. Hun får et fotoalbum av foreldrene sine med menn i alle aldre som hun kan velge mellom men tankene er hennes er hos en ung norsk gutt som går som en sjømann. En norsk, kvinnelig innvandreroman om det nye multikulturelle Norge.

Holmström, Johanna. Asfaltengler (2014).

I denne boken møter vi de to søstrene Leila og Samira, to smarte, sprudlende og sterke jenter som prøver å finne sin plass i en av Helsingforstøffere bydeler. Moren Sarah har konvertert til islam, og tilbringer hver kveld med å diskutere religiøse spørsmål på internett. Ektemannen Farid har bestemt seg for at den eldste datteren snart må giftes bort, men Samira vil jo bare feste, studere og leve sitt eget liv som tjueåringer flest. Dette er en roman om mørke t-banetuneller, rasistiske vektere, hysteriske mødre og strenge fedre. En roman om familiekonflikter, sterke vennskap og om å slites mellom to kulturer.

Haq, Iram og Hagerup, Hilde. Hva vil folk si (2019).

16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer.

LaMarche, Una. Bare i Brooklyn (2015).

Devorah er en pliktoppfyllende jente som aldri har utfordret de strenge reglene hun har levd under som ultra-ortodoks jøde.
Jaxon er en glad, skoleflink gutt som ikke helt skjønner seg på jenter (utenom de fire småsøstrene han deler hus med). Begge har de bodd hele livet i Brooklyn, i hver sin ende av samme gate. Likevel har aldri veiene deres krysset hverandre tidligere … før denne skjebnesvangre dagen.
Da tidenes storm rammer New York, blir de fanget i en heis sammen, og omstendighetene gjør at de må forholde seg til hverandre; enda så risikabelt det er. Selv om det er strengt forbudt for dem å se hverandre, fortsetter Jax og Devorah å treffes. Gjennom å gjøre det, risikerer de alt. Men hvor langt kan de gå? Og hvor mye er de villige til å gi avkall på?

Salinas, Veronica. OG (2016).

Jeg-personen har forlatt Argentina på grunn av den økonomiske krisen. Nå går hun gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge, har fått jobb som au pair. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake. Dette er en fortelling om identitet og språk, om et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her, og om landet man har måttet reise fra.

Støttelitteratur:

Joof, Camara Lundestad. Eg snakkar om det heile tida (2018).

Camara Lundestad Joof, vaks opp i Sandefjord, er skeiv og halvt gambisk. Andre folk sine meiningar om desse delane av Joof sin identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eige land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklært fargeblinde nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis fins ein del av ho som er uberørt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil kunne snakke om andre ting ilag.

Ali, Sumaya Jirde. Ikkje ver redd sånne som meg (2018).

Sumaya Jirde Ali har markert seg som ei av dei fremste, fleirkulturelle unge stemmene i den offentlege debatten dei seinaste åra. I 2017 gav ho ut diktsamlinga Kvinner som hater menn.  Med utspring i samtalar mellom Jirde Ali og Suha Alhajeed, som kom til Noreg som syrisk flyktning, kjem no Ikkje ver redd for sånne som meg. Her tematiserer Jirde Ali utanforskap, framandfrykt og å stadig vekk måtte svare for si eiga menneskelegdom, kvifor ein vel å bera hijab, og korleis det kjennast å stadig bli bede om å ta avstand frå terroråtak. Samstundes får me òg høyre Jirde Alis strategiar for å makte å stå i storma, utan å miste motet.

Ahmed, Mona Ibrahim. Brev til Noreg (2018).

Ho tok dei vala Noreg gav henne, no vil ikkje Noreg ha henne. Då somaliske Mona Ibrahim Ahmed var 16, tok ho eit modig val. Ho ville bestemme over sitt eige liv. Det kosta henne dyrt og gjekk ut over forholdet til familien og miljøet ho kom frå. Men no, etter ti år i Noreg, fekk ho avslag på søknaden om å bli norsk statsborgar. På desse ti åra har Mona blitt ei sentral stemme i Bergen som ei av dei som oppmuntrar unge med minoritetsbakgrunn til å ta eigne val. Mona tok dei vala Noreg gav henne, no vil heller ikkje Noreg ha henne her. I Brev til Noreg fortel Mona om oppveksten som somalisk flyktning i Etiopia, om reisa til Noreg, om å komme frå ein klankultur til eit samfunn der staten har overteke mange av familiens oppgåver, og om møtet med eit land som lærte henne at det å reflektere er ei gåve, at det å ta eigne val er ein rett.