Fordypningsoppgave om: Grafiske romaner

Lengre tegneserier, hvor bilde og tekst sammen danner fortellingen, kalles en grafisk roman. I en fordypningsoppgave om grafiske romaner, skriver man også om illustrasjonene i boken, og deres samspill med teksten. 

Samlesiden med boktips til fordypningsoppgaven finner du her.
Oppvekst, ungdomstid, utenforskap, identitet:

Taniguchi, Jiro. Min fjerne barndoms by (2015).

Min fjerne barndoms by er en fortelling om muligheten til å endre fortiden. Det handler om en middelaldrende mann. Han er på vei hjem fra en forretningsreise. Sliten og bakfull ender han opp på feil tog. For første gang på mange år havner han i hjembyen der han vokste opp. Mens han venter på toget tilbake, besøker han graven til moren og faller om. Da han våkner opp, er han tilbake i sin fjorten år gamle kropp, i en annen tid, men med alle sine erfaringer i behold. Han gjenopplever sin barndom – en sorgløs barndom, som endte brått den dagen faren forsvant. Vil han kunne endre sin fortid, eller må han på nytt oppleve smerten ved å miste sin far?

Taniguchi, Jiro. Min fars dagbok (2014).

Da faren dør reiser Yoichi til hjembyen Tottori for første gang på femten år. Under likvaken møter han familien, venner og bekjente. Gjennom disse møtene oppdager han Yoichi til sin store skam at faren slett ikke var den mannen han har gjort ham til.

Kvammen, Anders N. Ungdomsskolen (2016).

Aksel begynner på en helt ny ungdomsskole, hvor han sliter med å finne sin plass i et tøft sosialt miljø. Da Aksels fetter og bestevenn omkommer i en ulykke, blir det ytterligere en stein til byrden. Aksel må håndtere sorg, sinne og harde konfrontasjoner med alt fra psykologen til plageåndene på skolen. Heldigvis har han en omsorgsfull familie som gjør alt de kan for at han skal ha det bra. Og selv om Aksel er en følsom gutt, skal det vise seg at han har styrke til å komme seg gjennom det vanskelige han opplever.

Kvammen, Anders N. Jobb (2020).

I Jobb følger vi Aksel fra Ungdomsskolenvidere, i tenårene og tyveårene. Han jobber i Oslo som midertidig ansatt med svake rettigheter på supermarked, kirkegård, platebutikk, spedisjon, data-helpdesk og mye mer. Økonomi og spillereglene for å leve et normalt liv er et slit. Aksel må stadig finne seg nye midlertidige leiekontrakter til rom i kollektiv eller små hybelleiligheter med høy husleie som han såvidt kan klare. En evig kamp for å skaffe seg et økonomisk handlingsrom til å gjøre det han egentlig vil, å bli kunstner – en klassisk konflikt som mange kan leve seg inn i. Jobb er befriende gjenkjennelig fortalt, med mye svart humor og en sår undertone av å falle utenfor, eller frykten for å gjøre det. Kommer på Kulturfond.

Sætre, Inga H. Fallteknikk (2011).

Dette er en tegnet biografisk fortelling om ei jente som flytter hjemmefra for å begynne på videregående skole. Tett venninnegjeng som forsøksvis ønsker å spille i band og er i den alderen der verden skal oppdages. Hun blir gravid og vil ikke involvere gutten det gjelder. Venninnen innleder et forhold til den mye eldre taekwondo-instruktøren, men paradis varer ikke evig. Historien handler om alt fra det private, til det såre og til det komiske, samt utfordringene knyttet til ungdomstiden. Illustrasjoner i grått og hvitt.

Øverbye, Kaja Dahle. Hundedagar (2015).

Det er seinsommar, det er varmt, klamt og intenst. Anne er ei jente midt mellom barndom og ungdom. Bestevenninna Mariell blir stadig nærare knytta til Karianne, som er litt eldre. Dei to nye venninnene har nok med kvarandre, og Anne blir ståande att aleine. Ho er for ung til å gå på ungdomsklubben, og for rastlaus til å finne noko anna å gjere. Kan ho bli ven med Mariell igjen? Og kva er ho villig til å gjere for å få det til å skje? Dette er Anja Dahle Øverby si første bok. Tegneserien er inspirert av forfattaren sin eigen barndom på Nord-Vestlandet.

Øverbye, Kaja Dahle. Bergen (2018).

Anja Dahle Øverbye fikk mye oppmerksomhet for debuten Hundedagar som kom i 2015, og boka fikk prisen Årets tegneserie under Oslo Comics Expo året etter. Nå er hun tilbake med oppfølgeren Bergen, som er en historie med mørkere og mer voksen tematikk. Boka handler om 19 år gamle Maria som studerer ved Universitetet i Bergen, og vi følger henne gjennom en ustø start på voksenlivet. Det handler om knuste hjerter, selvskading og ensomhet. Det handler om å miste retningen i livet, og det handler om et forgjeves søk etter trygghet.

Apefjes-serien:

Naas, Tor Erling & Lilleeng, Sigbjørn. Apefjes (1, 2011).

Martin og moren er stadig på flyttefot. Derfor er han rotløs i forhold til venner, skole og fritid. Et fast holdepunkt i livet er minidiskspilleren som faren etterlot seg etter sin mystiske død. På spilleren er det en del sanger som faren satte pris på, men det er mer: et spor som avslører farens dødsøyeblikk. Martin reker også gatelangs på kvelden og tagger, men noe med denne minidiskspilleren trigger uante krefter i ham og fører ham ut på jakt etter hva som har skjedd. Det er et tett samspill mellom tekst og bilde. Illustrert roman for mellom-/ungdomstrinnet.

Naas, Tor Erling & Lilleeng Sigbjørn. Ulvehjerte. (Apefjes 2, 2013).

Den nyvalgte byrådslederen Britt Børretzen tar æren for at apefjesene er forsvunnet fra Oslos fasader, og at byen er ren for tagging. Martin er glad for at det hele er over, men så dukker apefjesene opp igjen. Martin vet at det ikke er han som står bak, og bestemmer seg for å lete opp synderen.

Naas, Tor Erling & Lilleeng, Sigbjørn. Flammetenner. (Apefjes 3, 2015).

Det er bare en ting som står i hodet til Martin, han må finne mora si. Politiet tror at hun har gjemt seg for myndighetene, men Martin vet bedre. Selv om ulvemannen er uskadeliggjort, lurer den skumle Karkov i skyggene. Whitey reddet Martins liv, og tror, og etter hvert forstår han at han må ordne opp alene. Men så er det noe med Oda og de flammende øynene hennes. Og med de to blå stenene som skjuler et hemmelig budskap.

Svingen, Arne og Noguchi, Mikael. Dager jeg har glemt (2007).

Dager jeg har glemt handler om dager man burde huske. Og noen dager man ikke vil huske. Den handler om David som er forelsket i Lise og bestevenn med Tom.
Den handler om sommeren da alt det beste og det verste skjer på én gang. Dager jeg har glemt er en unik roman hvor historien finnes et sted mellom teksten og illustrasjonene.

ZombieLars-serien:

Torjussen, Thomas Seeberg og Halvorsen, Gisle. ZombieLars : bok 1 (2018).

Lars er elleve år og ny i klassen. Han vil det samme som andre barn; få være seg selv, få venner og føle at han hører til. Men Lars er annerledes – han er halvt levende ulevende, eller zombie, som det heter på folkemunne. Og annerledeshet blir ikke godt mottatt i Bekkebakken. Lars står alene mot fordomsfulle elever, en sprø rektor og ikke minst den uhyggelige Folkeaksjonen mot alt fremmed. Inntil han en dag finner tre gode venner. ZombieLars er basert på en TV-serie av Thomas Seeberg Torjussen og Gisle Halvorsen.

Torjussen, Thomas Seeberg og Halvorsen, Gisle. ZombieLars : bok 2 (2018)

Lars har på ingen måte funnet seg til rette i Bekkebakken, det fremmedfiendtlige stedet han og moren har flyttet til. Å bo der som halvt levende ulevende – eller zombie, som det også kalles – er en daglig kamp. Heldigvis har Lars oppdaget at det finnes andre fremmede på skolen. Fremmedhaterne samler krefter, men Lars er ikke lenger alene. Spesielt en av de nye vennene betyr mye for ham. Lars har trodd han ikke har følelser, men så begynner hjertet hans å banke for henne. Og den som har et bankende hjerte, er alltid i livsfare.

Torjussen, Thomas Seeberg og Halvorsen, Gisle. ZombieLars : bok 3 (2019).

Hva skjer med de som er annerledes når fremmedfrykten vokser seg sterkere? Folkeaksjonen Mot Alt Fremmed får stadig større makt, og «Like barn leker best» er rektor Torills motto. Det er ikke lett å være verken levende ulevende, ninja eller heks i Bekkebakken. Men Lars og gjengen er ikke de eneste fremmede, bak fasadene finnes det andre som velger å skjule hvem og hva de er. Rektor Torill gir tvillingene Herman og Caroline beroligende tabletter og ber dem om å ta seg sammen, sånn at ingen skal skjønne at de er halvt troll, foreldrene til Michael er medlemmer av Livets valg, og praktiserer hjernerystelse dersom de slår seg – det er tryggere enn å stå fram som levende ulevende. Men når Lars blir kidnappet av FMAF og begravet, har gjengen vår fått nok. De bryter seg inn i FMAFs hovedkvarter og ødelegger listene over fremmede i Bekkebakken. På lista finner de Kurt Ødegårdsstuen – pappaen til Lars …

Torjussen, Thomas Seeberg og Halvorsen, Gisle. ZombieLars : bok 4 (2019).

Hva skjer når frykten brer seg blant de fremmede i Bekkebakken?Det sies at Fremmedlegionen, motstandsbevegelse som jobber mot FMAF, verver fremmede barn som spioner. Lars og gjengen blir forsøkt vervet, men når ikke Robert får være med, fordi han ikke er fremmed, trekker de seg. Men nå vet de i alle fall at det finnes flere der ute som er på deres side.Situasjonen spisser seg til i Bekkebakken, og når FMAF vinner valget, blir det farlig for Lars. Det blir slett ikke bedre av at fremmedelskerne forsøker å hjelpe ham. Annas foreldre ber dem om å ikke treffes på en stund, de er redde for Annas trygghet. Men Anna velger Lars …ZombieLars. ZombieLars er en tegneserie basert på den populære TV-serien av Thomas Seeberg Torjussen og Gisle Halvorsen fra NRK Super. Serien vant Gullruten i 2019.

Fiske, Anna. Elven (2018).

Elven er en lavmælt og vakker illustrert roman om de store og små tingene som gjør livet vanskelig for tenåringen Helena. Hun føler at hun bare renner avsted, som vannet under isen i elven hun ser hver dag på vei til skolen. Helena skulle ønske hun kunne ta mer plass. Si hva hun mener. Klare å trøste pappa. Tørre å snakke med Andreas i parallellklassen. En vårdag begynner isen å sprekke opp, og noe dramatisk skjer.

Første verdenskrig:

Tardi. Skyttergravskrigen : 1914 – 1918 (2012).

Skyttergravskrigen er en episodisk skildring av første verdenskrig, betraktet gjennom de menige soldatenes øyne. Dette perspektivet viser meningsløsheten ved en krig der utallige tusen soldater mistet livet på slagmarken. Tegneseriefortellingens universelle styrke ligger i dens kritikk av det menneskesynet enhver krig er uttrykk for: at liv kan ofres for territoriell eller politisk vinning.

Annen verdenskrig:

Folman, Ari og Polonsky, David. Anne Franks dagbok (2017). Grafisk adapsjon av Anne Franks dagbok.

Dagboka som den unge, jødiske jenta skrev gjennom de to årene hun og familien levde i skjul for tyskerne, har stadig aktualitet. Den forteller om krig og jødeforfølgelse, men like mye om en ung jentes drømmer, om hennes forhold til resten av familien, om forelskelse og, ikke minst, om det å utvikle seg fra barn til voksen. Denne utgaven er en grafisk versjon med fargerike illustrasjoner av den kjente historien om Anne Frank som satt i skjul under andre verdenskrig.

Spiegelman, Art. Maus : en overlevendes fortelling (bokmål, 2017).

Gjennom samtaler med faren Vladek avdekker serietegneren Art hvordan foreldrene ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Leseren får et innblikk i forholdet mellom første og andre generasjon av overlevende, samt forfatterens egne problemer med å takle farens urimelige krav til sine omgivelser.

Spiegelman, Art. Maus : historia til ein overlevande (nynorsk, 2009).

Gjennom samtalar med faren skildrar Art Spiegelman historia til familien under 2. verdenskrig, og korleis foreldrene hamnar i Auschwitz. Lesaren får innblikk i forhaldet mellom første og andre generasjon av overlevande, samt eigne problemer med å takle farens urimelege krav til omgivelsane.

Tardi. Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalagl II B (2015).

En av Frankrikes største tegneserieskapere, Jacques Tardi, har tatt utgangspunkt i samtaler han hadde med sin far, og har her skrevet en historie om krigsfangenskap som i liten grad har vært belyst tidligere – skjebnen til de titusenvis av franske soldater som havnet i fangenskap like etter kapitulasjonen i 1940 og ble værende der nesten til krigens slutt. Jacques’ far, René, var stridsvognfører i den franske hæren. Helt i begynnelsen av andre verdenskrig havner han i tyskernes fangenskap, og blir plassert i leiren Staleg II B i Pommern. Først i 1945 kunne han vende hjem.

Selvbiografisk:

Kverneland, Steffen. En frivillig død (2018).

Steffen Kvernelands dypt personlige tegneseriebok «En frivillig død», kretser om faren og farens selvmord, da Kverneland var 18 år, og hvordan det har påvirket hans liv. Ved siden av Kvernelands fremragende tegnekunst har boka dynamisk og nyskapende bruk av familiefotografier. Fremstillingen er nær og sterk, til tider med en befriende humor.

Folman, Ari og Polnsky, David. Anne Franks dagbok (2017). 

Se omtale lenger oppe under “Annen verdenskrig”-kategorien.

Goblet, Dominique. Den som later som lyver (2015).

Den som later som lyver er den belgiske tegneserieskaperen Dominique Goblets foreløpige hovedverk, og hennes første bok på norsk. Goblet er født i 1967. Denne boken er selvbiografisk, og handler om forholdet til hennes alkoholiserte far, og et vanskelig kjærlighetsforhold. Goblet har klart å gi fremstillingen et uttrykk som på en forbløffende måte er både tilgjengelig, gyldig og kunstnerisk fullendt.

Fremtidens araber-serien:

Sattouf, Riad. Fremtidens araber : Barndom i Midtøsten (1978 – 1984) (1, 2015).

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For han er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber – en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I Fremtidens araber får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne.

Sattouf, Riad. Fremtidens araber : Barndom i Midtøsten (Del II: 1984 – 1985) (2, 2016).Andre del av Fremtidens araber forteller om Riads første skoleår i farens landsby, Ter Maaleh i Syria. Undervisningen er preget av beinhard disiplin, koranlesing og patriotiske hyllester av nasjonen og presidenten. Gjennom Riads øyne får vi også et innblikk i en syrisk hverdag der tradisjoner og gamle skikker står sterkt. Livet kan være umenneskelig hardt og samtidig fullstendig surrealistisk. Første bind i serien vant Sproingprisen for beste oversatte utgivelse i 2015.

Sattouf, Riad. Fremtidens araber : Barndom i Midtøsten (Del III: 1985 – 1987) (3, 2017).

I tredje del av Fremtidens araber begynner livet i den syriske landsbyen å tære på den lille familien. Riads mor lengter hjem til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren, derimot, slites mellom ønsket om å være moderne og tilhørigheten til den syriske storfamilien. Da han omsider får et jobbtilbud, blir det ikke helt som familien har tenkt.

Sattouf, Riad. Fremtidens araber : Barndom i Midtøsten (Del IV: 1987 – 1992) (4, 2019).

Riad er snart tenåring og bor nå i Frankrike med moren og de to småbrødrene sine, mens faren jobber i Saudi- Arabia. Kløften mellom faren og moren blir stadig dypere. En stund virker det som om faren igjen er innstilt pa. et liv i det sekulære Frankrike, men bak fasaden skjuler han en helt annen plan…

Lust, Ulli. I dag er den siste dagen i resten av ditt liv (2011).

I 1984 reiser den frihetssøkende 17 år gamle punkeren Ulli på haiketur fra Wien uten pass, penger og bagasje til Italia sammen med en venninne, uten å fortelle om det til sine foreldre. Ulli erfarer at det å være ung jente på loffen kan være svært farlig, ikke minst på Sicilia. De naive jentene oppfattes av italienske menn omtrent uten unntak som lette på tråden, og pengemangel fører dem ut i tigging og narkotika, prostitusjon og i kontakt med mafiaen. Ulli blir etterhvert helt alene og veldig utsatt, men hun reiser seg og viser et kraftig overlevelsesinstinkt. I dag er den siste dagen i resten av ditt liv er selvbiografisk, og Ulli Lust forteller nært, nådeløst og energisk, og med en god porsjon svart humor. Den 17-årige Ulli fremstilles helt uten moralsk fordømmelse eller voksen etterpåklokskap. Det er et rystende og livsbejaende portrett av en ung jente på vei mot livet.

Larmo, Ida. Bow and arrow (2019).

Bow and Arrow er en nær og sterk tegneserie. Ida Larmos hovedperson skal studere illustrasjon i London. Med i bagasjen har hun et kjærlighetsbrudd og foreldrenes ferske skilsmisse. Sårbar og ensom, konstruerer hun seg en romantisk virkelighet for å fylle savnet med noe.

Thompson, Craig. Tepper (2006).

Historien utforsker rivaliseringen mellom to brødre som vokser opp i et isolert område, og den gryende kjærligheten mellom to svært unge mennesker. Det er en historie om trygghet og eventyr, om lekenhet og tragedie, om å legge sitt liv i Guds hender for så å miste sin tro. Thompson turnerer de største spørsmålene med en oppriktighet og eleganse som avvæpner den mest kyniske og blaserte leser. Det er ikke behagelig å huske hvor fremmedgjort man var som tenåring, hvor på siden av verden man var. Thompson ser sin egen historie i hvitøyet, der de fleste av oss ville ha gått utenom.

Tepper er en av de aller mest kritikerroste tegneserieromanene noen sinne, og den fikk svært stor oppmerksomhet i bokverdenen da den kom. De fleste kritikerne var enige om at dette var en milepæl i utviklingen av den grafiske romanen i USA, både hva lengde og visuell eleganse og teknikk angikk. Time Magazine skrev at Thompsons bok har lagt lista enda høyere for mediet, ikke bare når det gjelder lengde, men også bredde og satte boka på førsteplass på sin liste over årets beste tegneserier.

B, David. Epileptisk (2007).

I denne selvbiografiske tegneserieromanen forteller David B. en gripende historie om livet sammen med storebroren som har epilepsi. Jean-Christophes sykdom møtes med mye uforstand, og familien kommer i opposisjon til helsevesenet og det etablerte samfunnet. De oppsøker alternative bokollektiver og prøver ut forskjellige behandlingsformer – mange avarter av 70-tallets motkultur. Stadige forhåpninger og tilbakeslag tærer på familien. Erfaringene med brorens sykdom har stor innvirkning på Davids utvikling og de valgene han tar i livet, og ikke minst hvilken retning han går i som kunstner. Epileptisk er et hovedverk i moderne europeisk tegneseriekunst. Samspillet mellom den personlige fortellerstemmen og de vakre og uttrykksfulle tegningene gir den bredt anlagte historien en sjelden dybde. Den er preget av sterke metaforer og en imponerende ærlighet og menneskelighet.

Biografisk:

Kverneland, Steffen. Munch (2013). Kan eksempelvis sammenlignes med Atle Næss’ biografi om Edvard Munch.

Tegneserieskaperen Steffen Kverneland er kjent for særegen strek og skarpt, humoristisk og satirisk innhold i seriene sine. Denne biografien er basert på et manus som består av rene sitater av Munch selv. Tegneserien ukommer i forbindelse med jubileumsåret, og er en omarbeidet og revidert utgave av tegneserien om Edvard Munch som ble publisert i Kanon 1-5.

Marchon, Benoît og Millet, Claude & Denise. Martin Luther King (2019).

Tegneserie som forteller den dramatiske historien om borgerrettighetskampen i USA. Presten og aktivisten Martin Luther King har blitt et ikon i amerikansk historie, med en egen nasjonal fridag. Men hva var det han kjempet for og hvordan artet kampen seg? Fortellingen gir unge lesere et godt innblikk i en tid da svarte sto opp for sine rettigheter og forandret det amerikanske samfunnet.

Kristian Krohg-Sørensen. Gulosten. Liv i helvete: 1914 – 1921 (Del 1 av trilogi om Johs. “Gulosten” Andersen, 2015).

Året er 1921, og Norge preges av finanskrise, storstreik og forbudstid. Johannes S. Andersen, som har fått kallenavnet Gulosten av gutta på Bastøy, er tilbake etter et opphold til sjøs. Han prøver så godt han kan å leve som en ærlig og redelig arbeidskar, men det er ikke så lett når det nesten ikke er arbeid å få, familien går i oppløsning og prisen på smuglersprit er rekordhøy. Kanskje er det sant som de sier – en gang bastøygutt, alltid bastøygutt. Liv i helvete er den første av tre tegneseriebøker om Johannes Gulosten Andersen (1898-1970). Del 2 i trilogien slippes i desember 2020.

Talbot, Bryan og Mary M. Fedre og døtre (2020).

«Fedre og døtre» er delvis en personlig oppvekstskildring og delvis en biografi, der to livshistorier stilles opp mot hverandre: Fortellingen om Lucia Joyce, datteren til James Joyce, og fortellingen om forfatteren, Mary M. Talbot, datter av den anerkjente, britiske Joyce-forskeren James S. Atherton. Det dreier seg om sosial forventning, kjønnspolitikk, uoppfylte ambisjoner og personlige tragedier skildret gjennom to ulike historiske baktepper, som er gripende gjengitt av den visuelle historiefortellingen til den britiske, prisbelønnende tegneserie-pioneren Bryan Talbot. «Fedre og døtre» er en smart, morsom og trist memoarbok, som kom til gjennom et helt spesielt samarbeid mellom ekteparet Mary M. og Bryan Talbot.

Midtøsten:

Sacco, Joe. Palestina (2006).

Dette er en tegneserie om konflikten mellom Israel og Palestina. På slutten av 1991 og i begynnelsen av 1992 tilbrakte forfatteren to måneder sammen med palestinerne på Vestbredden og på Gazastripen under den første intifadaen mot den israelske okkupasjonen. Det resulterte i en dokumentarisk tegneserie der forfatteren formidler omgivelsene og historiene til de menneskene han møter.

Delisle, Guy. Opptegnelser fra Jerusalem (2013).

I denne boken tegner Guy Delisle fra sitt opphold i Jerusalem med kone og barn. Han skildrer den vanlige hverdagen som hjemmeværende far, den overveldende muren og det kulturelle mangfoldet. Gjennom humor og alvor får vi et bilde av en by og en konflikt.

Delisle, Guy. Gissel (2019).

Christophe André har nettopp begynt å jobbe for Leger uten grenser da han blir kidnappet i Kaukasus. Han aner ikke om han noen gang vil slippe ut levende. Etter lang tid bestemmer Christophe seg for å fortelle historien sin til Guy Delisle. Resultatet er et vitnesbyrd som er gripende og urovekkende, men også absurd og komisk. En fortelling om å tviholde på håpet selv når det er som mørkest.

Satrapi, Marjane. Persepolis (2005).

Persepolis viser med humor og alvor et uforglemmelig bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og offentlige livet, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse. Marjanes opplevelser av detroniserte herskere, revolusjonsgardister og revolusjonshelter lar oss lære med henne om dette fascinerende landets historie. Persepolis er et dypt personlig, politisk og originalt verk – rått, ærlig og svært lærerikt.

Fremtidens araber-serien

Se mer info lenger oppe under “Biografisk”-kategorien.

Diverse tema:

Jordahl, Jenny. Hva skjedde egentlig med deg? (2020).

Hva skjedde egentlig med deg? er en tankevekkende tegneserie om vennskap, utenforskap og å leve med spiseforstyrrelser. Janne er ikke som de andre i familien sin. Det sier bestemor. De andre er slanke, mens Janne er stor. Hva skjedde egentlig med henne? Jenny Jordahl (kjent som illustratøren av Kvinner i kamp) leverer en viktig og altoppslukende fortelling for barn og unge.

Hogstad, Siri Rønneberg. Ting vi trenger (2016).

Siri og Endre er i begynnelsen av trettiåra og foreldre til lille Ylva. Endre har jobb i kommunen og er familiens hovedforsørger, mens Siri er billedkunstner. En dag erklærer Siri at hun vil kjøpe et kunstverk de så på en reise til Brussel. Hun har ikke klart å glemme det, men det er altfor dyrt, så Endre mener at det er en veldig dårlig idé. Hvordan skal Siri overbevise ham om at nettopp denne tegningen er verdt å tømme sparekontoen for? Kan streker på et papir virkelig skape så sterke følelser, eller handler det egentlig om noe helt annet? Siv Nordsveen og Silje Rønneberg Hogstad debuterer med denne tegneserien om folk som lager kunst, og om folk som kjøper den.

Bogdanska, Daria. Lønnsslaver (2018).

Polske Daria flytter til Malmö for å starte et nytt liv, og får jobb på en restaurant. Lønna er 50 kroner timen, og snart oppdager hun mer som ikke er som det skal på arbeidsplassen. Lønnsslaver er en fortelling om kamp for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Men også om å føle seg fremmed i en ny by og et nytt land. Serieskaper Daria Bogdanska skildrer den nye, løsarbeidende generasjonen hun selv er en del av med varme og politisk teft. Boka er basert på virkelige hendelser

Abouet, Margeruite og Oubrerie, Clément. Aya fra Yopougon (1, 2012).

Elfenbenskysten, 1978. Aya er 19 år gammel og er mer ambisiøs enn faren liker. Hun vil bli lege. Venninnene hennes er mindre opptatt av karriere og vil heller danse og feste. En dag blir livet snudd på hodet da en av dem blir gravid, noe som får konsekvenser for flere av familiene. Aya fra Yopougoner noe så sjeldent som en afrikansk feelgood-fortelling, fri for sult, krig og fattigdom. Budskapet er enkelt: innbyggerne i en afrikansk storby har nøyaktig de samme problemene, drømmene og følelsene som folk i New York, Paris eller Oslo, og livet er mer komplisert enn i en brasiliansk såpeserie …

Abouet, Margeruite og Oubrerie, Clément. Aya fra Yopougon (2, 2013).

Dette er andre del av historien om Aya fra Yopougon, en fortelling som er lagt til Elfenbenskysten i 1980-årene. Dette var en periode som bar preg av fred og optimisme – før militærkupp, borgerkrig og fattigdom herjet landet. Aya har begynt på universitetet, Inno har reist til Paris, Moussa har stukket av med farens penger og Mamadou gjør alt for å vinne Adjoua tilbake. Hverdagen til gjengen er fortsatt preget av forelskelser, krangler og intriger.

Lauvdahl, Øyvind. Kjære Sorgenfri : tegneseriebrevroman (2018).

Siden tidenes morgen har mandige menn reist ut i verden for å oppdage eksotiske land og kulturer, med lite annet i sekken enn drømmer og fordommer! Kjære Sorgenfri skildrer en slik drømmende og fordomsfull eventyrers ekspedisjon inn i et av de siste stort sett ukjente områdene på Norgeskartet, nemlig nord-Norge!

Bechdel, Alison. Husfred (2007).

Boken forteller historien om to mennesker som lever under samme tak, men i to forskjellige verdener. Forfatteren tar utgangspunkt i sin egen oppvekst på landsbygda i Pennsylvania, og fokuset er på hennes kompliserte forhold til faren, en homoseksuell engelsklærer og den nåværende eieren av begravelsesbyrået som har tilhørt familien i tre generasjoner. Tegneserien tar for seg temaer som seksuell orientering, kjønnsroller, selvmord og gir verdenslitteraturen en sentral rolle i å forstå seg selv og egen familie.

Fiske, Anna. Gruppa (2014).

Gruppa handler om en seks kvinner og menn i forskjellige aldre som er i gruppeterapi for personer med lettere sosial angst. De sliter med ensomhet, sosiale relasjoner, forhold til foreldre, ektefelle, barn. Bokens kapitler har synsvinklene til de forskjellige karakterene i gruppa. Man ser dem i gruppeterapimøtene, der de sitter i ring og snakker sammen og med terapeuten, og i situasjoner ellers i livet. Nennsomt og presist drar Anna Fiske leseren inn i boka, og viser karakterene fra forskjellige kanter. Med sin oppmerksomhet i forhold til talende situasjoner og detaljer får hun fram et rikt nett med nyanser, med innlevelse i temaets alvor og ikke minst med forsonende humor.

Evens, Brecht. På feil sted (2014).

I Brecht Evens’ vakre, maleriske tegneserieroman smelter lag på lag med akvarellfarger sammen til et generasjonsportrett der persongalleriet, en vennegjeng midt i 20-årene, nærmest flyter ut av og opp fra papiret. «På feil sted» kretser rundt den ofte fraværende Robbie, en karismatisk ledertype med mystisk kjendisstatus. Alle vil ha en del av Robbie som lever livet spontant, uhemmet og fritt — ikke angstfylt og klossete som barndomsvennen Gert, bokas andre hovedperson. Med en stil som er like finstemt som den er frodig, fanger Brecht Evens den merkelige kjemien i vår tids sosiale liv like presist som han skildrer hvor skjør en «identitet» kan være.

Burns, Charles. Sort hull (2006).

Handlingen i Sort Hull finner sted i en forstad av Seattle på syttitallet. Ungdommene der strever med pubertetsproblem alle vil kunne gjenkjenne: de første erfaringene med rus og med det annet kjønn, og med overgangen til en voksen tilværelse. Ungdommene i Black Hole må forholde seg til et helt spesielt problem, de står i fare for å bli smittet av en veldig hissig sykdom, kalt tenåringspesten eller sjuken. Sykdommen kan forårsake alt fra håravfall eller hårvekst til byller av ymse slag, nye åpninger i kroppen og annen deformering. Hovedpersonen, Keith Pearson, utvikler en ekstra munn i halsgropen, en munn som lever sitt eget liv.

Ask, Lene. Neste gang blir alt riktig (2012).

I denne tegneserieboken møter vi bibliotekaren Marit. Hun har et anstrengt forhold til både moren og hjembygda, men da faren dør, tvinges hun til å redefinere dette forholdet. Hun prøver å ta de rette valgene, men får i løpet av historien nye erkjennelser på hva som er viktig i livet.

Tamaki, Mariko. Laura Dean driver og dumper meg (2020).

Laura Dean driver og dumper meg er en nydelig og klok fortelling om å være ung og forelsket. Det finnes mange måter å være sammen på. Spørsmålet er hva som er riktig for deg. Frederica «Freddy» Riley er 17 år og sammen med skolens mest populære jente. Laura Dean er sjarmerende, selvsikker og sykt søt. Det er bare ett problem: Hun er også en ganske dårlig kjæreste. Da Freddy blir dumpet for tredje gang, tar bestevenninnen Doodle henne med til et mystisk medium som råder henne til å gjøre det slutt med Laura Dean. Men hvordan gjør du det slutt med noen du fremdeles er forelsket i, og som alltid kommer tilbake? Etter hvert som forholdet til Laura Dean spinner ut av kontroll, mister Freddy både seg selv og vennene av syne, inkludert Doodle, som trenger henne mer enn noen gang. Heldigvis finnes det håp, i form av uventede vennskap og kjærlighetsspalten til Anna Vice.

Adapsjoner av romaner:

Furmark, Anneli. Nærmere kommer vi ikke (2018). Basert på en roman av Monika Steinholm.

En roman om altoppslukende kjærlighet, vond og fantastisk på en gang. En roman alle kan kjenne seg igjen i, enten de er homo, streit, bi eller bare litt på skrå. Nærmere kommer vi ikke fikk strålende omtaler da originalboka ble utgitt høsten 2016. Den kritikerroste illustratøren Anneli Furmark ble så begeistret at hun umiddelbart skaffet seg rettighetene til å lage en svensk tegneserieutgave. Nå er denne utgaven også tilgjengelig på norsk!

Mairowitz, David Z. og Anyango, Catherine. Mørkets hjerte (2010). Basert på en roman av Joseph Conrad.

I Joseph Conrads episke kortroman fra 1902 møter vi Marlow som reiser opp langs Kongofloden for å møte den mystiske Kurtz. Boken tegner et grelt portrett av de europeiske kolonimaktenes opptreden i Afrika, men beskriver i like stor grad en psykologisk reise. I sin gjengivelse lar tegneren Catherine Anyango den intrikate blyantstreken bli stadig mer abstrakt etter hvert som Marlow seiler lenger og lenger inn mot mørkets hjerte.

Mairowitz, David Z. og Korkos, Alain. Forbrytelse og straff (2012). Basert på en roman av Fjodor M. Dostojevskij.

Fjodor Dostojevskijs evige klassiker Forbrytelse og straff er kanskje en av verdenslitteraturens mest originale mordfortellinger, og en av de første. I Alain Korkos’ mesterlige strek og David Zane Mairowitz’ dristige bearbeidelse er fortellingen om studenten Raskolnikov som dreper en pantelånerske lagt til Vladimir Putins Russland. Omtale på nrk.no.

Ernstsen, Martin. Sult (2019). Basert på en roman av Knut Hamsun.

Det er 130 år siden Knut Hamsuns «Sult» ble utgitt for første gang, men boka får stadig nye lesere. Martin Ernstsen utforsker den menneskelige psyken i denne tegneserieadaptasjonen, som gjennom tidvis ordløse sekvenser utrykker desperasjonen og håpløsheten den utsultede hovedpersonen opplever på sine vandringer i Kristiania.

Mairowitz, David Z. og Motellier, Chantal. Prosessen (2010). Basert på en roman av Franz Kafka.

“Noen måtte ha baktalt Josef K, for en morgen, uten å ha gjort noe galt, ble han plutselig arrestert.” Slik begynner en av 1900-tallets store litterære klassikere. Prosessen, som her er gjenskapt som tegneserieroman, er den dystre fortellingen om Josef K, som en morgen blir arrestert av uforklarlige grunner og må kjempe for å forsvare seg i en forvirrende straffeprosess. Boken er et grelt portrett av et byråkrati som griper inn i og ødelegger livene til fremmedgjorte borgere. Prosessen er like aktuell i dag som da den utkom i 1925.

Folman, Ari og Polonsky, David. Anne Franks dagbok (2017). Grafisk adapsjon av Anne Franks dagbok.

Dagboka som den unge, jødiske jenta skrev gjennom de to årene hun og familien levde i skjul for tyskerne, har stadig aktualitet. Den forteller om krig og jødeforfølgelse, men like mye om en ung jentes drømmer, om hennes forhold til resten av familien, om forelskelse og, ikke minst, om det å utvikle seg fra barn til voksen. Denne utgaven er en grafisk versjon med fargerike illustrasjoner av den kjente historien om Anne Frank som satt i skjul under andre verdenskrig.

Sekundærlitteratur:

Store norske leksikon: tegneserier.

Ridderstrøm, Helge. Tegneserieroman.

NDLA: Tegneserier.