Bibliotekets historie

Sist oppdatert 21. november 2018 13:48

Karmøy kommune ble etablert i 1965 da 7 by- og herredskommuner ble slått sammen til en storkommune. Torvastad, Avaldsnes, Stagaland, Åkra, Skudenes, Kopervik og Skudeneshavn var egne kommuner, frem til forskriften om kommunesammenslåing trådte i kraft den 01.01.1965. Forskriften ble publisert den 5. juni 1964, fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Folkebibliotekvirksomheten har lange tradisjoner i Karmøy. Presten Krogh opprettet den første folkebiblioteksamlingen i Skudenes prestegjeld allerede i 1801, og samlingen inneholdt 80 bøker. I perioden 1859-1947 ble det opprettet folkeboksamlinger i alle kommunene som nå utgjør Karmøy.

Karmøy folkebibliotek ble etablert i 1970 som hovedbibliotek i Karmøy kommune ved sammenslåing av Kopervik bibliotek (1880) og Stangeland folkeboksamling (1947). Det ble ansatt fagutdannet biblioteksjef høsten 1969.

9 folkeboksamlinger ble opprettholdt som filialer, disse var Avaldsnes (1938), Ferkingstad (1970), Feøy (1964), Håvik (1938), Norheim (1934), Skudenes (1801), Torvastad (1859), Vedavågen (1917) og Åkra (1938). I årene 1979-1990 drev biblioteket bokbuss. Torvastad bibliotek flyttet til Bø i 1979 og ble Nord-Karmøy filial. Vedavågen filial ble lagt ned i 2000, Bø filial ble lagt ned fra 1. januar 2011, og Feøy filial ble lagt ned fra 1. august samme år. Norheim filial eksisterte fra 1934 til 1972, og ble gjenåpnet i 2006. Karmøy folkebibliotek har i dag hovedbibliotek i Kopervik, og bibliotekavdelinger i Skudeneshavn, Åkrehamn og på Norheim.

Hovedbiblioteket i Kopervik

Hovedbiblioteket i Kopervik ble opprettet i 1890. Da var det i prestekontoret og hadde 3 bøker. Det var presten som var leder for biblioteket, og inntektene kom fra et ølmonopol. Karl Bygnes ble biblioteksjef rundt århundreskiftet. Ikke lenge etter flyttet det til huset for Anna Eegs minne der det ble værende til krigen, da tyskerne overtok lokalet til Anna Eegs minne. Bruland som var biblioteksjef fra 1928-1969 og en mann ved navn Gåsemyr klarte å redde alle bøkene, men de klarte ikke å redde noe arkivmateriale. Etter krigen startet biblioteket opp igjen. Senere var biblioteket i et hvitt trehus der posten ble plassert i ettertid, deretter over vippebrua hos bedriftslegen dr. Rød.

I forbindelse med kommunesammenslåingen i 1965 ble Kopervik bibliotek slått sammen med Stangeland folkeboksamling. Stangeland folkeboksamling hadde vært i Eide skole og senere i Stangeland sparebank sine lokaler. Her var Elling Folkedal sjef. Han var også sjef for arbeidskontoret og trygdekontoret. Etter sammenslåingen var han på trygdekontoret og arbeidskontoret. Det nye navnet var Karmøy folkebibliotek og lokalet var Torkellsenhuset i Hovedgata. I 1964 var første gang Kinoen var nevnt som et egnet biblioteklokale, men staten kom inn og tilbød kommunen en høy leie for folkeregisteret. I 1975 flyttet biblioteket til gymnaset, nåværende Kopervik videregående skole, og våren 1986 flyttet det til lokaler i Parellabygget. I 2005 ble biblioteket flyttet til kinobygget på festplassen i Kopervik.

Biblioteksjefer:

Karl Bygnes ca 1900-1928

Arne Bruland 1928-1969

Herman Sæbø 1969-2009

Hanne Mulelid 2009-

Folkebiblioteket er drevet etter Lov om folkebibliotek, og er en del av kultursektoren i oppvekst- og kulturetaten i Karmøy kommune. I 2014 startet arbeidet med automatisering av utlånet i bibliotekene, og det ble installert utlån- og innleveringsautomater i alle avdelingene. Alt utlånsmateriale ble utstyrt med alarmbrikker, og alarmportaler ble plassert i alle inngangene. I 2017 startet arbeidet med meråpent bibliotek, et arbeid som skal være fullført i løpet av 2018. Ved å oppgradere lånekortene sine kan bibliotekbrukerne få tilgang til bibliotekene fra 07.00 om morgenen til 23.00 om kvelden hver dag – hele året.

Karmøy folkebibliotek har i dag 13 stillinger fordelt på fire avdelinger, der blant annet en halv stilling er rettet mot oppsøkende virksomhet mot skolebibliotekene. Utlånet er stabilt på rundt 200 000, og besøket er økende.