Fordypningsoppgave om: Lyrikk

Hassan, Yahya. Yahya Hassan (2014).

I sin debut tar forfatteren et sterkt oppgjør med sin voldelige oppvekst, i et belastet innvandrermiljø i Århus. Han beskriver et liv som ungdomskriminell og utfordrer foreldregenerasjonens verdier og tar et flammende oppgjør med foreldregenerasjonens innvandrere, noe som førte til at Hassan ble angrepet på gata og i en periode ble satt under kontinuerlig politibeskyttelse. I Danmark har boken vakt enorm oppsikt, og er solgt til en rekke land.

Hassan, Yahya. Yahya Hassan 2 (2020).

I denne oppfølgeren til den selvbiografiske lyrikksamlingen Yahya Hassan er Hassan enda mer personlig enn tidligere, og det er nettopp temaer som vold, narkotika, fengselsopphold og galskap som preger den nye samlingen.

Bergsvåg, Henning H. Dette er ikke et stille sted (2020).

«Dette er ikke et stille sted» fremstiller det skjøre kjærlighetsforholdet mellom to mennesker, en mann og en kvinne. Kvinnen trenger vern mot den ruvende verden der ute. Leiligheten deres er hennes skjulested. Sammen og fra hver sin kant drives de mot mørke og undergang, og sammen og fra hver sin kant leter de etter et språk som er solid nok til å bringe livsmeningen tilbake. 

Bergquist, Kristian. Kom og sett meg i orden (2019).

Kristian Bergquists første diktsamling for ungdom handler om liv, død, ensomhet og om langsomt å finne lys og mening. Mange ungdommer sliter med angst, depresjon, utenforskap og tunge tanker. Disse diktene blander humor og alvor, og byr på trøst og gjenkjennelse.

Bergquist, Kristian. Jeg vil bare at det skal være oss (2020).

Kristian Bergquists andre diktsamling for ungdom handler om en sårbar lengsel etter kjærlighet, en lengsel om å være to og en lengsel etter å bli sett. Diktene blander humor og alvor, og byr på både trøstende forståelse og gjenkjennelse.

Bergsvåg, Henning H. Du er ikke her (2016).

I «Du er ikke her» møter vi et diktjeg som befinner seg i etterdønningene av et voldsomt og destruktivt kjærlighetsforhold. Det handler om å bli sveket og forlatt, om ord og tanker som blir til gjenferd som vandrer gjennom rommene, om et liv som føles ubevegelig. Om å klamre seg til livet ved hjelp av språket, å skrive for å slippe å åpne øynene, å dikte et sted å gå videre fra. 

Wærness, Gunnar. Venn med alle (2018).

Gunnar Wærness spenner opp et bredt lerret i denne diktsamlingen. I sitt sedvanlige billedrike språk, tematiserer han tid, ånd, hav, folk, død, og språket selv. Motivkretsen er gjenkjennelig aktuell: her finnes familie- og hverdagsliv blandet med båtflyktninger, naturkatastrofer og politivold. Samtidig løfter Wærness tidløse figurer fra mytologi, historie og antropologi inn i samtiden: Kain og Abel finnes side om side med profeten Muhammad, Mikke Mus og Donald Trump. Slik næres både de samtidige og de klassiske referansene av hverandre, og skaper en samling som både transcenderer og forankres i vår egen samtid.

Ombustvedt, Åse. Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? (2019).

En navnløs tenåring lever med en voldelig far. Gjennom hans tanker og observasjoner kommer vi tett på en ung gutt og en familie, som hele tiden lever i skyggen av en ulmende vulkan. Hvordan påvirker fysisk og psykisk mishandling et ungt sinn? Hva tar dette unge mennesket med seg videre, i livet og i møte med omverdenen? Dette er en liten bok om et stort og vanskelig tema, som berører flere enn vi aner. Noen bøker kan endre liv. Kanskje til og med redde det. Dette er en slik bok.

Mortensen, Audun. Aaliyah (2011).

Yacht eller seilbåt. Whitney eller Britney. Nike eller Champion. Zlatan eller Skavlan. Berlin eller Japan. Dikt eller standup. Yoko eller Bono. Yelp eller Yahoo. Lanvin eller Gucci. Jerry eller George. Bush eller Moss. Fornuft eller følelser. Chicago eller Boston. Page eller Portman. Miley eller Marley. Pengene eller livet. Aaliyah eller Ader. Død eller levende.

Ondatjee, Michael. Billy the Kids samla verk : venstrehendte dikt (2012).

New Mexico, 1880-tallet. Boken tar oss med inn i Billy the Kids verden og veksler mellom dikt, små historier og fotografier. Den er en syntese av fortellerkunst, historie og mytologi.

Vold, Jan Erik. Kykelipi (1975).

Få norske diktbøker har vakt slik begeistring og rabalder som Jan Erik Volds kykelipi. Her blandes godt humør med ekte melankoli, språklig lekenhet med dystert svartsyn, folkelige ramser med raffinert metapoesi.

Vold, Jan Erik. Tolv meditasjoner (2002).

Tolv avdelinger med tolv dikt i hver. 144 dikt: Meditativ erindringspoesi. Lakonisk og skarpt om vår verden i samtid og fortid. Eventyrlig, hemmelighetsfullt og kjærlighetsfylt. Alt utpenslet med en uforlignelig språklig-musikalsk presisjon.

Løveid, Cecilie. Flytterester (2012).

Flyttingen fra København tilbake til barndomsbyen Bergen gjorde så sterkt inntrykk på forfatteren, at hun skrev en diktsamling om den: om flyttemenn, møbler på fortauet, omveier, tapeter og om de familiære aspektene ved flyttingen. Diktene er ifølge forlaget maleriske, morsomme, samfunnskritiske, lærde – og fulle av overraskelser.

Ali, Sumaya Jirde. Melanin hvitere enn blekemiddel (2018).

Sumaya Jirde Ali er forfatter og samfunnsdebattant. I denne samlingen finnes dikt om å bære med seg en historie over alt hvor man går i det norske samfunnet, som de fleste nordmenn ikke kjenner. Det handler om forskjellene i språk, i kultur og i blikkene som ser.

Ruset, Endre. Elsket og savnet (2014).

Diktene i Elsket og savnet handler om døden i livet og i litteraturen, om sjokket og sorgen et dødsfall kan føre med seg. Samlingen er dessuten en poetisk katalog over melankoli og tapt kjærlighet.

Ruset, Endre. Noriaki (2017).

Et skihopp varer i tre sekunder. Et haikudikt er på tre linjer. Endre Ruset har skrevet dikt inspirert av haiku og skihopperen Noriaki Kasai, som kommer fra Japan.

Guåker, Helene. Kanskje det er hjertet (2016).

Vilde er rastløs, noe må skje. Så begynner ungdomsskolen. Med ungdomsskolen kommer muligheter, og Susanne. Fra nå av skal de to alltid være sammen. Men Vilde blir forelska i Lars. Og så i Peder. Selv om forholdet til Peder ikke er så fint som det kanskje burde være, danner det en avstand til Susanne, en avstand som gjør det vanskelig for Vilde å være der for henne når hun trenger henne som mest. Diktene er både humoristiske, såre og beskriver Vildes overgang fra pur ung til nokså ung, med all den nervøsitet og sitrende forventning det innebærer.

Andersen, Dan Alexander Ramberg. Vind i værhanen (2019).

Øverst på gården står Værhanen og spinner. I alle år har han tronet der, med kveldsnyhetene rykende opp fra pipa, for ikke å snakke om radioprogrammet Tid for poesi, som bondekona hører på før hun legger seg. Ikke rart da, at Værhanen er blitt god til å tale. Vind i Værhanen er dikt til ungdom, inspirert av poesihistorien og besmittet av vår tids politiske retorikk.

Store-Ashkari, Sabina. Ingenting usagt (2020).

Tjue år gamle Sabina Store-Ashkari er ingentingusagt på Instagram. Hun har 5.660 følgere og skriver dikt om å være ung sett fra en ung jentes ståsted. Sabina har samisk mor og far fra Bangladesh, og hun går på høyskolen i Volda.

Skaug, Trygve. Følg med nå (2019).

Instagram-poeten Trygve Skaug er en av de mestselgende lyrikerne i Norge, med over 25 000 solgte bøker på eget forlag. Nå kommer han med en egen poesibok for ungdom. I denne praktfulle poesiboka samler Skaug sine mest skjellsettende dikt, med tematikk som opptar ungdommene: Sex, psykisk helse, vennskap, angst, kjærlighet og mye mer. 

Hatløy, Kjartan. Fjord (2011).

Eg gjekk ned til denne fjorden så stilt som eg kunne, som om eg skulle liste meg innpå ein hjort. Men då var den i så mange ulike humør og brått var eg omringa. Slåande vakre tablåar frå ein livsbejaande diktar som med alvor og klokskap lytter til språket og naturen rundt seg.

Hatløy, Kjartan. Kjøkkendikt (2012).

Som det mest kvardagslege av alle våre rom opnar kjøkkenet seg, med vegger og golv, bord og reiskapar, og med trea, havet og himmelen utanfor. Her utførast dei nærast ritualiserte rørslene som nettopp kjøkkenet innbyr til, dagleg, naudsynt, av eit upersonleggjort eg, eit «det». Eit heilt kosmos finst i kvar konkrete gjenstand, og kvar av dei kjende tinga vi nyttar meir eller mindre mekanisk – oppvaskkosten, kaffetraktaren, skjerefjøla – står fram som nye og underlege i desse fine, stemningsvare dikta.

Hatløy, Kjartan. Menneskedagar (2018).

Mobilen, skjermen er ein spegel eit auge som stirer frå ei svartblank flod eg legg den vekk men den svarte flata kviler aldri den lastar inn i seg dagen, fuglesjelene nyheitene, måten blikket mitt glid over saker og ting på alle bilar all togn horisonten hadde ligg og prøver laste inn i seg Kolsekken i den sørlege himmelkvelven i all stillheit klarar det den ligg og sleng medan noko hos ekspansjonen av universet sender og sender berre til denne Hos Kjartan Hatløy går det ei naturleg line mellom den svarte skjermen i handa til det neste uhøyrlege kneppet i ei supernova, mellom heite maur på tørt lauv til nekropolisen Saqqara i det gamle Egypt. I Menneskedagar tek Hatløy steget vidare frå vårt avgrensa tilvære i kosmos til ein dimensjon attom tid og rom. Og attom, det er her.

Hagen, Fredrik. Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg (2017).

Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg er en skjør og sår samling dikt som undersøker hvor vanskelig det kan være å ta vare på seg selv – ikke minst de sidene ved oss som er avhengig av andre mennesker. Dette er Fredrik Hagens debutbok.

Hagen, Fredrik. Alt er barndom (2018).

Diktene i «Alt er barndom» handler om de absolutt enkleste betingelsene i livet, det ufrivillige og helt vanvittige i det å bli født. Vi gror, som et frø, i en annens mage, for så å bli presset ut, matet, passet på. Så kommer den nådeløse forventningen om å bli noe eget. Noe med vilje, overlevelsesinstinkt og følelser.

Hagen, Fredrik. Han ligner en måte å sove på (2019).

«Han ligner en måte å sove på» er en samling korte prosastykker om det voldsomme i å leve, å være et menneske alene og sammen med andre, og å se noen ville dø. Vi følger jeget i barndom og voksenliv, bakover og fremover. Hva skjer med verden og menneskene i den når noen prøver å ta sitt eget liv?

Hansen, Inger Elisabeth. Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015).

Denne diktsamling beveger seg ut i verden og skapelsen. Diktene bærer ekko fra Forkynneren, Dødehavsrullene, dyrefabler og myter. I fabulerende, grublende og vittige dikt åpner dikteren opp for spørsmål på tvers av satte grenser og gamle forestillinger.

Hansen, Inger Elisabeth. krysninger/konvoi (2018).

krysninger/konvoi inneholder en typisk norsk historie: en hjemløs unggutt drar til sjøs, verden rundt, i sukkerfart, tankfart, konvoifart. Han blir dugelig til arbeid, dugelig til krig. Boka er basert på en virkelig historie (den til forfatterens far). Men hva er «en virkelig historie» i denne tida da klasse, sjøfart, arbeid, handel og krig endres på måter som knapt får bli dokumentert.

Øglænd, Finn. Lirum larum (2011).

Utgangspunktet for den nye samlinga til Finn Øglænd er at poeten opplever å runde 50. Vissa om at han no definitivt oppheld seg i middelalderen, medverkar til å kaste både sollys og skugge over diktarens rørsler på jorda. Ei ny og sterk livsbejaing slåst om plassen med gammalmannsfilosofiane. Og som vanleg held diktaren dommedag over seg sjølv, med ironi og sjølvkritikk. Dette er ei ganske typisk Øglænd-samling, med andre ord. Ei plate med mørk kokesjokolade – rute for rute med bittersøte dikt om alt forfattaren hatar å elske.

Øglænd, Finn. Posisjonar 2012 (2013).

I diktboka Posisjonar 2012 kjem den øglændske melankolien og kretsinga kring einsemd og uro, død og oppløysing, tida og rommet, den obstfelderske mistilpassinga, kunstnarposisjonen, outsidaren og lengselen etter det uoppnåelege til uttrykk.

Øglænd, Finn. Ingentings barrikadar (2016).

Eg ville likt å stamme frå ein utdøydd rase, skriv Finn Helge Øglænd i diktsamlinga Ingentings barrikadar.

Øglænd, Finn. Høymolesong (2020).

“Det finst ingen skjulte meiningar med mitt liv. Alt ligg opent og i dagen”, skriv Finn Helge Øglænd i diktsamlinga «Høymolesong».

Haagensen, Nils-Øivind. God morgen og god natt (2012).

God morgen og god natt handler om å sove som et barn, å sove sammen, å sove alene, å drømme og prate om hverandre, å ringe noen seint, å snakke med noen tidlig, å våkne og oppdage at det har vært tyver i huset. Hvordan ser menneskers handlinger og tanker ut i rommet mellom dag og natt, når de legger seg ned og idet de nettopp har kommet ut av drømmen?

Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling er en tidebok over menneskelivet i et døgn, et øyeblikk, en årstid, et kjærlighetsforhold. Den lange aftenbønnen “kjære Gud” midt i diktsamlingen er et åpent punkt der ønsker, uro, henvendelse og håp samles.

Haagensen, Nils-Øivind. Spredning (2014).

Spredning er en dialog, en henvendelse og et sorgarbeid. I juli 2011 ble moren til Nils-Øivind Haagensen diagnostisert med kreft. I august 2013 døde hun. Diktene i denne samlingen handler om å sitte med moren sin, å høre på musikk med henne, å lese for henne, å snakke med henne. Er det mulig å finne en vei ut av sykdommen, å stikke av fra den? Fins det ting de ikke har fortalt hverandre, som kan sies? Diktene handler også om det som fins utenfor rommet med ham og henne, om å gå ut til resten av verden, der alt bare fortsetter, og å være en mann blant alle de andre menneskene. Spredning handler om å miste en nærstående, og om å holde fast kjærligheten. Diktene er fortrolige og spørrende, enkle og kompliserte.

Haagensen, Nils-Øivind. Stor (2018).

I diktsamlingen «Stor» står mennesket alene. Som barn, som voksen, i den gamle vennegjengen, i menneskemengden og i arbeiderklassen. Diktene veksler mellom avstand og tetthet, individet og massen, mørket og det stjerneklare.

Nødtvedt, Erlend O. Trollsuiten (2014).

Erlend O. Nødtvedts tredje diktsamling blander i nødtvedtsk stil det gamle med det nye, det arkaiske med det nåtidige og umiddelbare. En eksperimentvillig samling som preges av et gnistrende språklig overskudd.
Vestlandsnærheten er sterk i Nødtvedts tekster, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi. I denne samlingen møter leseren et avgjort bergensk jeg som lengter etter å frigjøre seg fra sitt indre troll og krysse vebandet, gjerdet rundt det hellige, i tussmørke sommernetter der hulderen danser og fossegrimen venter på sin elev.

Nødtvedt, Erlend O. Slekter (2019).

Boka er slektsgransking i diktform. Det er forfatterens egne forfedre og formødre som er utgangspunktet for denne slektsgranskningen. Gjennom poetisk behandling av kildene, undersøker diktene prinsippene og de språklige formene som til sammen danner en historisk identitet.

Jakhelln, Cornelius. Kulden er de andre : ungdomsdikt : 1994 – 1997 (2016).

I perioden 1994-1997 skrev den unge Cornelius ungdomsdikt. Kraften og styrken i disse diktene er rå og fra en annen tid, men likevel lik kraften i Cornelius Jakhellns forfatterstemme slik den er i dag. Vi utgir den rå og nesten upolerte samlingen av dikt som kretser rundt ungdomstid, det å føle seg utenfor og søken etter identitet i et mer og mer ekstremt tankegods og miljø.

Torvund, Helge. Liljevilje (2020).

I denne samlingen skriver Helge Torvund dikt om hva livet gjør med oss, hvordan det kan veksle mellom lys og mørke fra en dag til den neste. Fra et øyeblikk til et annet. Om morgenhimmel og kveldshimmel. Den hvite liljen på kisten, og den gule påskeliljen om våren som roper om liv og lys. Livet byr på det alt sammen – også død. Har vi godt nok vingespenn til å tåle det, mon tro? I Liljevilje skriver Helge Torvund dikt om å høre til, om å finne fram alene – eller sammen.

Eldre lyrikk:

Håvamål (Den eldre Edda, cirka 11/1200-tallet).

Håvamål er eit kvad frå “Den eldre Edda”, og tyder noko nær Talen til den høge. Den høge vil i denne samanheng seia guden Odin. Samlinga av dikt vart skrive ned på Island på 1200-talet, men mykje kan ha opphav i Noreg. Somme strofer kan vera frå 1100-talet og 1200-talet, men delar kan vera mykje eldre. Språket og skikken med likbrenning kan tyda på at mykje vart dikta frå 800-talet av. Dikta vart mykje overført munnleg til nye generasjonar. Håvamål er i hovudsak eit langt læredikt om god og dårleg oppførsel. Guden Odin tek av og til ordet for å fortelja om sitt eige liv.

Voluspå (Den eldre Edda, cirka 11/1200-tallet).

Voluspå, Volvens spådom, er det mest storslåtte i eddadiktningen. Diktet er en kosmisk visjon av hele verdensforløpet, lagt i munnen på et kvinnelig medium, en volve. Vikingtidens verden av myter, bilder og symboler, hele det gamle førkristne verdensbildet, foldes her ut og males i sterke farger.

Diktet er en visjon og en apokalypse og har ingen umiddelbare forbilder, verken i antikken eller i kristen kultur. Voluspå er selve den norrøne kulturens kosmiske profeti og står solid på egne ben. Diktet er tusen år gammelt og et storverk ikke bare i skandinavisk, men også i internasjonal sammenheng.

Shakespeare, William. Sonetter (1609).

Disse 14-linjers diktene har formet en egen tradisjon for denne lyriske sjangeren.

Sekundærlitteratur:

Janss, Christian. Lyrikkens liv : innføring i diktlesning (2003).

«Lyrikkens liv» er en grunnbok i å omgås dikt. På en pedagogisk måte introduseres ulike lyriske sjangrer, tradisjoner og virkemidler. Boka gir oversikt over sentrale litteraturvitenskapelige begreper, og presenterer verktøy for å få mer ut av diktlesningen. Gjennom et variert eksempelmateriale viser forfatterne spennvidden i den lyriske tradisjonen lyrikkens liv. Mange av tekstene er hentet fra norsk og nordisk litteratur, men leseren vil også stifte bekjentskap med dikt fra gresk oldtid, italiensk sonettkunst, fransk prosadiktning, japansk haikudiktning, arabisk ghazal og amerikansk rapp. Utvalgte dikt blir analysert utførlig

Sejersted, Jørgen Magnus. Lyrikkhåndboken : 101 dikt og tolkninger (2007).

Denne boken presenterer og analyserer hundre og ett dikt fra norsk kanon, fra middelalderen til i dag. Utvalget er representative dikt fra Norges viktigste lyrikere. Boken formidler både kjente og viktige innfallsvinkler til de ulike diktene og en rekke nylesninger. Hovedsaken er å gi leseren stoff til å tenke videre selv.

I tillegg til analyser inneholder boken realopplysninger om diktene
kommentarer til form: versifikasjon, rytme, rimmønster, strofeformer
en ordliste som forklarer sentrale termer i diktanalyse
en selektiv bibliografi over sekundærlitteratur for hvert enkelt dikt. Boken kan brukes på mange måter: Som utgangspunkt for mer dybdeborende analyser, som en innføring i norsk lyrikk, eller bare til alminnelig vederkvegelse.

Sibeko, Guro. Den store slam!boka : en innføring i slampoesi (2018).

Slampoesi er en performativ type poesi, skrevet for å fremføres foran et publikum, enten som opplesning eller i battles. Slampoesi vektlegger rytme, rim og emosjonell slagkraft. Tematisk står den personlige og politiske erfaringen helt sentralt. Boka inneholder en introduksjon til slampoesiens historie, tips og tekstutdrag fra de fremste slampoetene i Skandinavia, øvelser som setter i gang kreativiteten og oppgaver som stimulerer skriveåren.