Fordypningsoppgave om: Historie

Historiske romaner er ikke fakta, men har en kjerne av sannhet. Enkelte av karakterene og hendelsene er historisk korrekte, mens andre er oppdiktede. Forfatteren står fritt til å spekulere.

Ting å tenke på mens du leser:

  • Hva gjør dette til en historisk roman?
  • Hvordan er styrkeforholdet mellom fiksjon og fakta?
  • I hvilken grad er forfatteren tro mot de historiske kildene?
  • Passer romankarakterene handlinger, språk og tanker inn i sin historiske sammenheng?
  • Finner du eksempler på anakronismer (feil i datering av begivenheter, særlig ved at man innfører yngre detaljer i skildring av eldre tider) i boka?

Heivoll, Gaute. Kongens hjerte (2011).

Romanen handler om en sjøreise fra Norge til København i år 1775. Ombord møter vi en far og hans syke datter, som sammen med andre radesyke pasienter skal fraktes til Kong Fredriks hospital for behandling. Overfarten er ikke uten farer, og galskapen tiltar desto lenger reisen drøyer. Samtidig er faren vitne til at datteren spises opp av sykdommen innenfra. Han har bare henne igjen, fra før har han mistet både kone og et annet barn. Kommer hun til å klare seg?

Næss, Atle. I himmelens tjeneste (2016).

På 1560-tallet blir Hans født som sønn av presten til Krokstad i det norske Båhus len. Han har et lyst hode og interesse for himmelhvelvingens mysterier. Dermed havner han i tjeneste hos den danske adelsmannen Tycho Brahe, først i observatoriet på øya Hven, siden ved selve keiserens hoff i det fjerne Prag. Tycho Brahe (1546-1601) regnes som grunnleggeren av moderne astronomi, og han perfeksjonerte målingen av himmellegemenes posisjoner. Til tross for sin presise innsikt i stjernehimmelens bevegelser, holdt han fast ved verdensbildet gitt av Gud, med jorden som hele universets sentrum. Men nye ideer er på vei, og det skal Hans få merke.

Vik, Berit Vatne. Dagen om natta (2003).

Dagen om natta er ein roman om det å vere annleis og utstøytt, men det er samstundes ei hylling til fantasien og draumane. Ungdomsromanen handlar om Ingebjørg Nilsdotter Vatne, ei ung, vakker og livleg jente, som opplever den store kjærleiken i livet, Jakob. Dei planlegg bryllaup då det tragiske hender, Ingebjørg blir spedalsk. For 150 år kunne folk bli smitta av leprabasillen og bli spedalske. Familiar vart splitta, dei spedalske kunne ikkje ha nærkontakt med andre menneske og vart ofte utstøytte. Ingebjørg veit at sjukdomen vil kome til å endre alt, og ho får rett. Jacob vil ikkje vite av ho meir, og ho blir meir og meir isolert frå andre folk. Men Ingebjørg lever dagen sin om natta. Då kan tankane hennar vandre fritt i kring og ho kan drøyme om Jakob.

Askeland, Ingeborg. Margretesirkelen (2016).

Inga er fødd med kunstnarevner som ikkje blir verdsett i oppveksten på kongsgarden Luro nord for Bergen på 1300-talet. Då Svartedauden kjem til gards, rømmer ho til Bjørgvin. Ho blir teken inn i eit hemmeleg laug av kvinner i byen. Dei samlar seg om trua på St. Margrete, den norske prinsessa som vart brend på bålet i Bjørgvin i 1301. Kvinnene i lauget står saman i striden mot pesten og alt vondt som kjem etter. Det opnar seg ei ny verd for Inga kor ho finn rom for både kjærleik og skaparkraft. Margretesirkelen er ein historisk roman om kjærleik og vondskap i ei tid med pest og oppløysing, om korleis eit hemmeleg fellesskap av kvinner skaper lys og framtidstru i ei mørk tid.

Marryat, Frederick M. Barna i nyskogen (1927).

Barna i Nyskogen er fortellingen om fire foreldreløse barn av høy byrd som blir satt på store prøvelser under den brutale borgerkrigen i England på midten av 1600-tallet. For dette er i sannhet farlige tider. Barnas foreldre er blitt myrdet i kampen for å forsvare kronen, Kong Charles II er i fengsel og Cromwells soldater prøver på alle mulige måter å nedkjempe kongens støttespillere. Da de blir angrepet av fienden klarer barna såvidt å unnslippe en grusom mordbrann, og de må rømme ut i Nyskogen og lære seg å leve på egenhånd. Men Cromwells hensynsløse menn er etter dem. Vil de klare å overleve uten annet enn det de står og går i?

Torkildsen, Terje. Arrfjes (2014).

I april 1812 oppdagar førstereisguten Ejner Tevig og resten av mannskapet om bord på den norske skuta Haabet ein engelsk brigg i Nordsjøen. Kanonbåtkrigen med England er på sitt hardaste og fleire tusen norske sjømenn blir tekne til fange og sende i den engelske prisonen. Kapteinen på Haabet bestemmer likevel at dei skal kapre den engelske briggen. Det burde dei absolutt ikkje gjort. Dette er ein historisk sjøroman.

Jean-Claude van Rijckegem. Grevens datter (2014).

I en tid med krig, pest, overtro og tvangsekteskap vokser Marguerite av Male opp. Marguerite er eneste arving til Flandern og en ettertraktet brud for europeiske kongehus. men grevens datter vil heller kysse stallgutten og fekte meg eget sverd. Når faren vil gifte vekk Marguerite, kommer hennes sterke vilje virkelig til syne. Grevens datter er en dramatisk oppveksthistorie fra middelalderen, samtidig som den også er et aktuelt feministisk portrett.

Basso, Aina. Inn i elden (2014).

I tiåra frå 1620 og utover blei 80 trollkvinner dømde til døden på bålet i Finnmark. Denne forteljinga handlar om to unge jenter som hamnar på kvar si side i denne utrulege og skremmande tida i norsk historie. Her er to parallelle forteljarar, den velståande Dorothe frå København og den fattige Elen, som er dotter til ei klok kone i Finnmark. 16 år gamle Dorothe blir gifta bort til ein mykje eldre mann og drar med han til Vardø, der Dorothes og Elens liv kryssast på dramatisk vis. Gjennom dei to like gamle, men svært ulike jentene, får ein ei skildring av å vere på veg inn i vaksenverda, og av ei fjern fortid både med parallellar og sterke kontrastar til vår eiga tid. Dette er ei historie om hekseprosessane i Finnmark som dramatisk bakteppe.

Boyne, John. Mytteriet på Bounty (2010).

14 år gamle John Jackob Turnstile er tatt for lommetyveri og skal i fengsel. Helt uventet får han i stedet tilbud om å bli med til sjøs, og takker ja. Skuta heter Bounty, kapteinen han skal tjene er William Bligh og de har kurs for Tahiti.

Scott, Walter. Ivanhoe (1819).

Vi er i England på 1100-tallet. Kong Rikard er tatt til fange på korstog i Det hellige land, og landet vanstyres av franske adelsmenn med prins Johan i spissen. Den engelske adelsmannen Cedric kjemper mot overmakten. Under en ridderturnering dukker det opp en ukjent ridder. Hvem er den mystiske ridderen? Og hva kan han gjøre når Cedric og hans vakre datter Rowena blir kidnappet av den onde Maurice de Bracy?

Jensen, Carsten Jensen. Vi, de druknede (2006).

 “Vi, de druknede” er en historisk roman fra den danske sjømannsøya Marstal, hvor det er byens “vi” som bærer fortellingen fra midten av 1800-tallet til freden i 1945. Leseren får følge et samfunn gjennom flere generasjoner, et samfunn som står med ansiktet vendt ut mot verden og de syv hav.

Mørkbak, Preben. Skipet og sverdet (2009, Eirik Raude 1).

Eirik Raude er bosatt på Island. Svik og kampen om makt mellom menn, gjør det snart vanskelig for en ung mann som Eirik å bli værende. Da han hører om et land mot vest flykter han og finner det land vi i dag kjenner som Grønland. Etter overtalelse får Eirik snart flere folk til å følge ham til Grønland og nye utfordringer melder seg.

Mørkbak, Preben. Plogen og sangen (Eirik Raude 2).

 Svik og kampen om makt mellom menn, gjør det snart vanskelig for den unge Eirik å bli værende. Han hører om et land mot vest og finner ut at han vil flykte dit. Han drar til det vi i dag kjenner som Grønland. Flere folk følger med Eirik til Grønland og nye utfordringer venter nå de kommer dit. Boka er basert på historien om Eirik Raude.

Den gylne parykken (en historisk pirat-slave-zombie-kjærlighetstrilogi):

Næss, Jan Chr. Det tapte paradis. Den gylne parykken 1 (2018).

Første bok i historisk trilogi Året er 1653. På en tobakksgård på en øy i Det vestindiske hav, er slaven Medeia nok en gang tvunget til å se på at en åkerslave blir pisket til blods. Sønnen til slaveeieren, Jonah Hemp, har derimot ruslet inn i skogen med en bok under armen. Med svært ulike utgangspunkt, drømmer både Jonah og Medeia om en annen tilværelse. Det ingen av dem vet, er at sjørøveren Tybring Torsch holder stø kurs mot øya og gården. Og med hans ankomst, vil livene til Jonah og Medeia endre seg for alltid. De må finne nye måter å leve på – og å overleve.

Næss, Jan Chr. Et midtsommernattsmareritt. Den gylne parykken 2 (2020).

 London, 1654: Jonah Hemp står på scenen i et vertshus og lover en spektakulær forestilling. Tilskuerne blir overveldet av det de får se: slaver i afrikansk stammedans, det utstoppede liket av en sjørøver og groteske zombier. Men blant publikum er det også menn som ikke er kommet for å bli underholdt. En er ute etter den gylne parykken. En annen jakter på mennesker han kan selge. Et midtsommernattsmareritt er oppfølgeren til Det tapte paradis.

Næss, Jan Chr. Medeia. Den gylne parykken 3 (2021).

Det er blitt 1655. Jonah Hemp og en høygravid Medeia driver omkring på havet nesten uten mat og drikke. De har ikke hatt vind i seilene på mange uker, og det er bare et spørsmål om tid før de og reisefellene deres dør av sult, tørst og utmattelse. Så får Jonah noe på fiskekroken og fatter håp. Men hva er det for en styggedom han drar opp fra dypet? Blir dette slutten på dem alle, eller er det redningen?

Arn-trilogien:

Guillou, Jan. Veien til Jerusalem (1998, Arn-trilogien 1).

Boken er første bind i en trilogi om korsfarertiden og forteller om Arn Magnusson som i det nådens år 1150 blir født på Arnäs gård ved Vänerens strand. Han vokser opp hos munkene i Varnhems kloster og får den ypperste av sin tids utdannelse. Munkene forstår etter hvert at Arn ikke er skapt til å bli en klosterbroder. Han har større talenter som en Kristi stridsmann og tempelridder i Det hellige landet. Når Arn som 17-åring forlater klosteret, dras han inn i de pågående intrigene mellom rivaliserende kronpretendenter. Han dømmes også til tyve års botsgang for sin kjærlighet til den skjønne Cecilia. Arn har trådt sine første skritt på veien til Jerusalem.

Guillou, Jan. Tempelridderen (1999, Arn-trilogien 2).

En mann har avlagt en hellig ed på å gjennerobre de rettroendes tredje helligste by, al-Quds. I den kristne verden og på deres språk er han kjent under navnet Saladin. I det nådens år 1177 skjer et under det lenge vil høres tale om. Tempelridderen Arn de Gothia redder Saladin fra dødens ulvekjeft. Under en kort våpenhvile deler to dødsfiender et måltid og noen korte nattetimer. Begge vet hvem den andre er. Begge vet at de snart vil møtes på slagmarken. Men denne natten er utenfor tid og rom. Denne natten lærer de å kjenne og forstå hverandre. Mellom den oppstår en gjensidig beundring og respekt som bunner i at de begge er villige til å ofre livet for det de tror på.

Guillou, Jan. Riket ved veiens ende (2000, Arn-trilogien 3).

Året er 1192. Etter å ha gjort bot som Tempelridder i tjue år vender Arn Magnusson tilbake til Västgötaland. Der råder nå en usikker fred, men det store oppgjøret er under oppseiling.

Gobi-serien:

Bringsværd, Tor Åge. Gobi : barndommens måne (Gobi-serien 1).

Dette er beretningen om Wolfgang fra Godesberg, gjøgleren som ble født i året 1204 og som bare åtte år gammel dro ut for å befri Jerusalem og den hellige grav. Bak eventyret om Rottefangeren fra Hameln aner vi omrisset av en av de mest ubegripelige hendelser i europeisk historie: Barnekorstoget. Denne gang møter vi hovedpersonen i moden alder i Tun-huang, en oase i den veldige Gobi-ørkenen. Han har i flere år levd som mongolenes fange. Nå er han på flukt fra deres hovedstad, Karakorum. Samtidig forsøker han å ordne trådene i sitt eget liv. Og tankene i sitt eget hode.

Bringsværd, Tor Åge. Gobi : Djengis Khan (Gobi-serien 2).

Dette er beretningen om Djengis Khans vei til makten – han som kalte seg “hersker over alle mennesker”. For dem som fulgte ham, var han bogdo – en himmelens utvalgte. For alle andre var han pesten, døden og djevelen selv. Men samtidig er det også beretningen om Wolfgang fra Godesberg. Nå sitter han ved randen av Gobi-ørkenen og vil forsøke å beskrive Djengis Khan.

Bringsværd, Tor Åge. Gobi : djevelens skinn og ben (Gobi-serien 3).

Munken Eusebius er falt i unåde hos sin unge venn, den mektige Chu, rådgiver hos mongolenes khan. For å redde livet må han fortelle en historie på et unikt og mesterlig vis. Mens karavanen beveger seg gjennom Gobiørkenen mot Karakorum, fortelles en bestialitetens historie av et menneske på desperat flukt fra sine onde gjerninger og et uhyggelig Europa.

Bringsværd, Tor Åge. Gobi : min prins (Gobi-serien 4).

“Min prins” kan leses som en selvstendig og avsluttet fortelling – en farverik beretning om den aldrende gjøglers merkelige opplevelser i det gamle Kina – men for mange vil boken også være et lenge etterlengtet bind fire i romanserien Gobi.

Bringsværd, Tor Åge. Gobi : Baghdad (Gobi-serien 5).

Vi møter Wolfgang fra Godesberg, som opptrer som Den stumme. Han er gjøgleren som omgir seg med en liten gruppe gatebarn. Året er 1258. Vi er i Baghdad, og byen er omringet av mongolene. Fortelleren i boka er unge Rodrigo som etter hvert knytter til seg den stumme tiggeren og barneflokken som omgir ham. Mens byens innbyggere venter og skjelver for mongolenes angrep, forteller Rodrigo som sitt liv. Mongolenes angrep går i bølger, inntil kalifen overgir seg. Mongolske krigere herjer i gatene og lemlester alle som kommer i deres vei. Den gamle gjøgleren dør, men Rodrigo og fem av barna overlever. De begir seg ut av Baghdad, på vei mot et liv som gjøglere og fortellere i andre byer.

Drømmen om Amerika-trilogien:

Brekke, Toril. Drømmen om Amerika (2006, 1).

9. oktober 1825 går 53 nordmenn av den første Amerika-båten og i land i New York. Søsknene Elise og Ansgar fra kvekermenigheten i Stavanger er blant passasjerene. Elise har nettopp giftet seg med Håvard, men han er arrestert for tyveri og måtte bli igjen i Norge. Elise blir Alice, og på kanalbåten nordover til De store sjøene treffer hun eventyreren Francis de Lilac. Hun føder Håvards barn, og broren Ansgar tar med seg barnet og flytter til Chicago. Alice blir med Francis. Tolv år senere slipper Håvard ut av fengselet og drar av gårde for å lete etter Elise i det norske Midtvesten.

Brekke, Toril. Gullrush (2008, Drømmen om Amerika 2).

Året er 1843 og hovedpersonen Brenda jobber som prostituert i anleggsbyen Chicago. Faren Håvard, som har sonet en fengselsstraff i Norge, har ankommet Midtvesten med sin nye kone og hennes sønn Hølje. Brenda reiser til faren og håper at hun kan få være en del av familien, men det er bare Hølje som bryr seg om henne. Sammen med mange andre prøver Brenda og Hølje lykken ved gullfeltene, og håper på et bedre liv for seg og sine. Denne gangen fører Brekke historien helt opp til slaget ved Chickamauga i Tennessee i 1863.

Brekke, Toril. Det lovede landet (2010, Drømmen om Amerika 3).

Odelsjenta Agnes fra Ofoten får ikke gifte seg med den foreldreløse fattiggutten Lasse Fagervår. Lasse emigrerer til Amerika og vil at Agnes skal følge etter. Etter mange forviklinger møtes de igjen på Stillehavskysten i det nordvestlige USA.

I sverdets tid:

Ekeberg, Jan Ove. I sverdets tid (2011, 1).

Den ætteløse Sigurd blir trell for en kongesønn og hentes til Norge av den mektige kong Sverre, birkebeinernes høvding. Historien bygger på faktiske hendelser i borgerkrigstiden fra 1178 til 1202.

Ekeberg, Jan Ove. Kongedrapene (2011, I sverdets tid 2).

Du møter Sigurd idet han blir utnevnt til lendmann av halvbroren kong Håkon Sverreson. Til seremonien kommer også Sigurds fiende, kommandøren for den fryktede rytterstyrken. Håkon Galen streber etter kongemakten, og har en medløper på innsiden av kongens hode. En fiende ingen kan mistenke. Sigurds kone, Solveig lider under en synd, og til slutt må Sigurd kjempe mot sorgen etter tapet av noe umistelig. Et menneske han ikke kan leve uten.

Ekeberg, Jan Ove. Helligdommen (2011, I sverdets tid 3).

Som sønnesønn av birkebeinernes kong Sverre, og sønn av Håkon Sverreson, burde Håkon Håkonson være selvskreven til å ta over kongetronen i Norge. Men den slue Skule Jarl, vil det annerledes. Han bortfører St. Olavs skrin, en av kristenhetens største helligdommer, for å holde guttungen unna, i sin fullstendig skruppelløse kamp for selv å bli konge.

Folket på Innhaug:

Elstad, Anne Karin. Folket på Innhaug (1976, 1).

Dette er en sterk historie om en familie fra Trøndelag, fra 1800-tallet. Anne Karin Elstad forteller gripende og nært om livet på gården og om menneskene der. Sentralt i fortellingen står Magret. Moren hennes, Oline, fødte henne utenfor ekteskap, noe som gjør dem begge utsatt for bygdas rykter og sladder. Etter hvert finner også den unge Magret kjærligheten i Erik, og etablere sin egen familie. De forlater Magrets hjembygd og drar til Nordmøre.

Elstad, Anne Karin. Magret (1977, Folket på Innhaug 2).

I det andre bindet handler det om Magret, hennes oppvekst og modning til voksen; og også i hennes liv er kjærlighetsforviklinger et ledemotiv.

Elstad, Anne Karin. Nytt rotfeste (1979, Folket på Innhaug 3).

Året er blitt 1834. Som så mange andre flytter Magret og Erik fra bygda for å prøve og livberge seg andre steder. De har fått kjøpt seg en gård på Møre-kysten, og det er deres felles slit der, deres kår som innflyttere og ikke minst deres ekteskapelige samliv denne romanen handler om.

Elstad, Anne Karin. Veiene møtes (1980, Folket på Innhaug 4).

Ti år er gått siden Magret sendte sønnen Mons til fostring på Innhaug. Nå kommer han hjem, og en ny tid skal begynne for Magret. Men det går ikke som hun håper. Årene har skapt en kløft mellom mor og sønn, og det blir ikke lett for Magret å vinne ham tilbake.

Du finner alle bøkene i ett bind her.

Kristin Lavransdatter:

Undset, Sigrid. Kransen (1920).

Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Kransen forteller om Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren – storbonden Lavrans.
Hun er trolovet med Simon – sønnen på nabogården, men Kristin forelsker seg i den staselige adelsmannen Erlend av Husaby. Hun setter seg opp mot familie, slekt og kirke og trasser seg til ekteskap med Erlend. Da bærer hun allerede hans barn.

Undset, Sigrid. Husfrue (1921).

Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend – som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med – blir satt på sterke prøver.

Undset, Sigrid. Korset (1922).

Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetsliv. Som gammel kvinne ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilgrimsveien til Nidaros der hun avslutter sin livsgjerning om nonne i et kloster.

Du finner alle tre romanene i ett bind her.