Fordypningsoppgave om: 22. juli og ettervirkningene.

Aldri glemme.

Flere tips til andre emner å skrive fordypningsoppgave finner du her.

Ertzeid, Aina Mee. 15:25 (2019).

Et dypt drønn. En vind farer gjennom rommet. Bygget løftes opp og faller ned igjen. Noe støter henne i magen. Det knaker ved vinduet. Et brak. Støv overalt, i munnen og halsen. Hun kan ikke se. Vondt i brystet. Hun får ikke puste. Er det gift? Gass? Dør hun nå? Hun åpner munnen, men det er ingen luft å trekke inn. Halsen er tett. Det svir. Hun får ikke luft. Nå dør hun. I motsetning til de fleste i avdelingen er Agnes ferdig med ferieavviklingen for i år. Hun har vært på biltur med Olav, som hun har hatt et halvveisforhold til i et par år. Agnes er ikke en som trenger seg på med behovene sine. Det beste med henne er selvstendigheten hennes, sier Olav. Men nå er det slutt, selv om det aldri egentlig har begynt. Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet er det likevel Olav Agnes ringer til. I oppveksten var hun aldri bra nok. Så lenge hun kan huske, har hun tatt vare på seg selv. I høyblokken har hun hatt sine beste år, her tilbrakte hun nesten alle døgnets timer, på jobb for departementet og seg selv, inntil det brått ble for mye. Nå som det verst tenkelige har skjedd, og avdelingens byråkrater er flyttet til midlertidige lokaler, mister Agnes fotfestet. Livet må gå videre, sies det på alle kanter. Men Agnes kan ikke gå videre. Det hun har opplevd, blir omskapt til en kollektiv fortelling hun ikke finner seg selv igjen i. Og det aller vondeste, det som har brent i henne natt og dag siden eksplosjonen – det kan ingen få vite om. 15:25 er en roman om livet i høyblokken før 22. juli, om forventningene som stilles til dem som ble rammet, og om hvordan forhistorien kan være avgjørende for tiden etterpå.

Karlsen, Kjetil. Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden (2017).

Som gutt er Thomas Nordvik og storesøster Veronica vitne til at nabogutten Ola blir påkjørt og drept av toget. Det er faren deres som kjører toget, og denne hendelsen forandrer alt for familien. Thomas og Veronica holder hemmelig for faren at de lekte ved jernbanelinja. Hemmeligheten binder søsknene tettere og tettere sammen, samtidig som den lille familien rammes av en rekke dramatiske hendelser. Skjer alt dette fordi Thomas er skyld i Olas død? Thomas er svært flink til å synge, og flykter inn i drømmer om å bli vokalist i Iron Maiden. Nesten tretti år etter er datteren Tuva på Utøya. Datoen er 22. juli 2011. Thomas Nordvik har kontakt med henne på telefon da katastrofen treffer den lille øya, men han har ingen mulighet til å hjelpe henne. Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden er en medrivende generasjonsroman om drømmer, idealisme og de uslitelige båndene som binder foreldre og barn sammen.

Bildøen, Brit. Sju dagar i august (2014).

Sofie og Otto, busett på Tøyen i Oslo, slit enno med sorgen etter terrorangrepet der Sofie mista dotter si. Åtte år har gått, og ekteparet har halde det gåande fram til denne sommaren. Men i løpet av ei veke i august opplever dei ein serie av små ulykker. Kvar for seg er ikkje hendingane så alvorlege, men dei blottlegg små og større sprekker i ekteskapet, på jobben og i omgjevnadane. Medan regnstormar skyljer over hovudstaden undrar Sofie og Otto på om alt er i ferd med å falle frå kvarandre. Er ulykkene påminningar om ei større livskatastrofe? Det blir klart at dei ikkje kan la livet gå vidare som før.

Di Fiore, Mariangela. Søstre (2021).

I 2011 drar Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap, samhold og drømmer om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen. I år er det ti år siden terroren på Utøya, og dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid. Noen historier er sterke fordi de kunne ha vært sanne. Andre er sterke fordi de er sanne. En slik historie er Søstre.

Trønnes, Marit og Heidi Pettersen. Og det var kjærlighet (2017).

Marit Trønnes hadde to døtre på Utøya i 2011. Kun en overlevde. Dette er en mors beretning om livet før og etter at tragedien rammet dem. 22. juli 2011 er to søstre på Utøya. Cathrine ser søsteren Elisabeth stå i vinduet i kafébygget etter at de har hørt om bomben i Oslo. De smiler til hverandre og gir hverandre tommel opp. Cathrine går mot teltplassen. Så begynner skytingen. Cathrine blir skutt, men overlever. Elisabeth kommer aldri levende fra øya. Mamma Marit er på ferie da det skjer. I flere dager er hun og familien hos Cathrine på sykehuset, uten å vite hvordan det er gått med Elisabeth. Først etter en uke får de dødsbudskapet. Seks år senere strever mor og datter med å komme seg videre. Slik er dette en sterk fortelling om hvordan en rammet familie har opplevd livet etter terroren, og en bok som belyser hvordan storsamfunnet har stilt opp i denne krevende tiden.

Shakar, Zeshan. Gul bok (2020).

Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også.Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka. Les NRKs omtale av boken her.

Evjemo, Eivind Hofstad. Velkommen til oss (2014).

Det er åtte år siden Arild og Sella mistet adoptivsønnen sin i en båtulykke, men etter 22. juli 2011 blusser sorgen opp igjen. Hvordan sørger man i skyggen av en nasjonal tragedie? Velkommen til oss er en roman om å befinne seg i utkanten av den store katastrofen, men likevel dras inn i det emosjonelle dragsuget. Samtidig skildrer den kjærligheten mellom to mennesker som på hver sin måte forholder seg til den store sorgen, og som tvinges til å ta de valgene som holder dem i live.

Bromark, Stian. Selv om sola ikke skinner (2012).

Dette er en litterær reportasjebok om terrorangrepet i Norge 22. juli. Journalist Stian Bromark følger en rekke enkeltpersoner som ble direkte berørt av forbrytelsene, og tegner et portrett av dagen som startet så idyllisk, men som endte opp med å bli den mørkeste i vår levetid.

Øybø, Mattis. Elskere (2012).

I mer enn ti år har Mikkel og Anna møtt hverandre i skjul en gang i måneden på et hotellrom i Oslo, for så å reise hjem til hver sin familie. Men denne julidagen i 2011 dukker ikke Anna opp. Samme ettermiddag kommer beskjeden: en bombe har gått av i Regjeringskvartalet. Når kvelden kommer bryter Mikkel en av reglene de har laget sammen og ringer Anna. Men det er noen andre som svarer. Elskere er en roman om å sørge i skyggen av en nasjonal sorg, om gledene ved å leve i hemmelighet og om de konsekvensene det kan få. For hva gjør man med en historie som ikke skal finnes? Og hva slags historie er egentlig det?

Smith, Nils Henrik. Se ilden lyse over jord (2014).

Ein mann i starten av sekstiåra vaknar på eit hotellrom i Aust-Europa. Han har drøymt om langrennsstafetten for herrar under OL på Lillehammer i 1994. Stafetten er nært knytta til ei hending som endra livet hans på dramatisk vis. Same dag som stafetten gjekk av stabelen døydde den eldste sonen hans. Seinare blir han skilt, og er overtydd om at han skal leve åleine resten av livet, heilt til dottera overtalar han til å skaffe seg ein facebook-konto. Der hamnar han på ei datingside og kjem i kontakt med Kataryna frå Kviterussland. No er han i Minsk, med klare planar om å forføre denne kvinna som han trur han elskar. Les NRKs omtale av boken her.

Grafisk roman:

Dåsnes, Nora. Ubesvart anrop (2021).

Oslo, sensommeren 2011 En knapp måned etter terrorangrepene 22. juli skal Rebekka og Fariba begynne på videregående. Rebekka kjenner ingen av dem som døde, og tenker at hun burde være en av dem som klare å ta hverdagen tilbake. Så når Fariba melder seg inn i AUF, forsøker Rebekka å engasjere seg i revyen, i Daniel med det krøllete håret, i fester og skole og venner. Problemet er bare at Rebekka tenker på det hele tiden. Ubesvart anrop er en grafisk roman om å være ungdom i tiden etter 22. juli. Det er en fortelling om å lete etter mening i møte med det meningsløse, om utenforskap, sorg og angst. Om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til.

Sekundærlitteratur:

Jupskås, Anders Ravik. Ekstreme Europa : ideologi, årsaker og konsekvenser (2012).

Anders Ravik Jupskås tar for seg likhetene mellom Dansk Folkeparti, Wilders og Fremskrittspartiet, og hvordan de skiller seg fra mer ekstreme grupper. Terroristen Anders Behring Breivik hadde ikke bare koplinger til islamfiendtlige miljøer, men også politiske forbilder i etablerte europeiske partier. Forfatteren kartlegger det ideologiske landskapet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de høyreekstreme miljøene.

Schau, Kristopher. Rettsnotater : 22. juli-rettssaken, Oslo Tinghus 2012.

Under hele rettssaken mot Anders Behring Breivik var Kristopher Schau til stede for å skrive artikler for Morgenbladet. Han skrev ned sine tanker og følelser i møte med attentatmannen, etterlatte og andre berørte som befant seg i rettslokalene. Denne boken inneholder alle artiklene som sto i Morgenbladet fra 22. juli-rettssaken, i tillegg til en upublisert artikkel og kommentarer.

Aage Storm Borchgrevink. En norsk tragedie : Anders Behring Breivik og veien til utøya (2012).

Forfatteren går inn i det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli: Hvordan kunne vestkantgutten Anders Behring Breivik ende som en av de verste terroristene i Europa etter andre verdenskrig? Vi tas med tilbake til det klassedelte Oslo der Breivik vokste opp, til en by preget av tagging, vold og et komplisert møte mellom rasister og innvandrergjenger. Vi følger Breivik fra oppveksten og inn i internettets voldelige dataspill og islamhat, frem til den grusomme fredagen i juli 2011. Samtidig er dette fortellingen om Utøya og den norske arbeiderbevegelsen. Nærgående beretninger og fotografier er opprivende vitnesbyrd om hva som egentlig skjedde.

Notaker, Hallvard. Arbeiderpartiet og 22. juli (2020).

Arbeiderpartiet var terroristens erklærte mål da bomben gikk av utenfor regjeringsbygget og en massakre utspant seg på ungdomspartiets sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Med bakgrunn i intervjuer og nytt kildemateriale gir historiker Hallvard Notaker leseren et innblikk i hvordan denne politiske organisasjonen svarte på de umenneskelige utfordringene den ble stilt overfor denne sommerdagen.