Lesetips: Skikk og bruk

Sist oppdatert 20. juli 2020 13:36

Sollund, Sigrid: Skikk og bruk. Praktisk folkeskikk for moderne mennesker (2019).

Nå som vi er ute av karantene kan det være greit å oppdatere seg litt på folkeskikk.

Sigrid Sollund er kjent som programleder i NRK P2 og Dagsnytt 18. I 2017 ga hun ut den utmerkede boken Hersketeknikker: nyttige og nådeløse. Nå trenger vi en bok om Skikk og bruk – og her har vi en nokså ultimat guide. Tradisjonell skikk og bruk er i ferd med å gå i glemmeboken, advarer Sollund. Dessuten er det kommet nye arenaer, hvor vi kanskje ikke helt vet hvordan vi skal te oss, som med hensyn til sosiale medier og mobilbruk.

Skikk og bruk ser innbydende ut der den står i bokhyllen. Forfatterportrettet på baksiden viser en vennlig, nesten ladylike Sollund som utstråler trygghet og selvtillit. I tillegg til alle de hverdagslige og høytidelige anledningene til å utvise folkeskikk som vi alle har i løpet av livet, har Sollund også forholdt seg til en mengde intervjuobjekt gjennom årene, og ganske sikkert lært seg kunsten å få andre til å føle seg vel. Da jeg googlet henne, viste det seg dessuten at hun har studert psykologi. I tillegg medgir forfatteren i forordet at hun er et “selvransakende menneske som ønsker å bli bedre”. Sollund er nok mer enn godt nok kvalifisert til å levere en grundig bok om det sosiale smøremiddelet folkeskikk. Timingen er ikke verst. Boken kom i rett tid, like før allmennheten måtte være mye alene hjemme grunnet Covid-19, og deretter trengte et kræsjkurs i gode manerer. Jeg legger meg herved ned på divanen med Sollunds bok i hende, for jeg er klar for tips, jeg er klar for å forbedre meg!

Boken innledes på høflig vis med et brev fra forfatteren til “Kjære leser”, og Sollund forklarer at folkeskikk ganske enkelt “… handler om å være empatisk og få andre til å føle seg vel … Jeg føler meg simpelthen bedre når jeg oppfører meg høflig og omtenksomt. Nå er målet at vi alle skjerper oss – og blir rausere med andre samtidig. Det er godt for oss selv og for menneskene rundt oss.” Et mangfold av situasjoner behandles. Her er noen eksempler:

På butikken:

“”Det var ikke din tur.” Mannen så himmelfallen ut … men den unge kvinnen i hijab bak kassa sto på sitt. “Det var ikke du som var den neste i køen.” … Det er en klassisk situasjon. Vi står der med matvarene våre og forbanner butikken som aldri har nok åpne kasser…Så, ut av det blå, åpner en ny kasse. Folk haster dit fra køene rundt. Samtidig kommer noen seilende inn uten å ha ventet i det hele tatt. Vill vest. Regelen er at køen eller køene fortsatt gjelder når en ny kasse åpner. Gjør dem foran deg i køen oppmerksomme på at en ny kasse er i drift. … Når det er blitt din tur i kassa, må du avslutte en eventuell telefonsamtale. Det skulle egentlig skjedd for lengst. Med mindre du er etterretningsagent eller veldig berømt, er det ingen som ønsker å overhøre samtalen din… Kundene bør forvente en hilsen og øyekontakt med dem som jobber i butikken, og det samme gjelder motsatt vei.” (s.33, 34).

God møtekultur:

“Mobilen er en utømmelig kilde til distraksjoner … La den bli i veska hvis du ikke er avhengig av den for å delta på møtet. Det er enormt forstyrrende og uinspirerende når halvparten av møtedeltakerne ser ned i skjermen. … Det er en uting å spise på møter som ikke legger opp til servering av mat. For det første viser du at du ikke evner å disponere tiden din. For det andre er det distraherende. … Det hjelper ikke om du deltar på møtet via lyd og bilde fra et annet sted. Vet du hvor mye moderne mikrofoner fanger opp? I så fall  kan du tenke deg hvor skarpe lyder din knekkebrød-tygging skaper i andres ører. For ikke å snakke om hvor abnorme restene av eggerøre i skjegget ditt blir på storskjerm. Husk at bildet altså synes når du er med via video. Det betyr at du verken bør se beundrende på ditt eget bilde på skjermen eller bruke det som speil til å gjøre ferdig morgenstellet.” (s. 132,133).

Middagsselskap:

“Hvordan skal man få nordmenn til å gå fra et selskap? Det spørsmålet har Solrun Williksen (sosialantropolog) stilt seg mange ganger. … Ofte har hun hatt lyst til å invitere venner og kolleger hjem, men latt være fordi det er så vanskelig å sette rammer for selskapet, og fordi oppdekningen må være så stor. … Det må være  lov å komme og ta to glass vin eller en brus, skravle og så gå igjen etter to timer. Da senkes terskelen for å være sosial. … Denne regelen utgår hvis verten eller vertinnen tydelig ivrer for en sen fest.” (s. 246,247, 250). Samtidig: “Å ankomme for tidlig til et selskap er en kytumemessig dødssynd med mindre det er avtalt at du skal hjelpe til.” (s. 249)

Sollund har også satt seg inn i hvordan man håndterer småprat, språkbruk, intimsfærer, LHBT og alderisme, naboskap, vennskap, konsertkultur, mobilbruk, sosiale medier, nettdating, dåp, konfirmasjon, bryllup, sykdom og død, selskapsliv, bordskikk, etikette på restaurant, bilkjøring og kollektivtrafikk – og mer. Det er elskelig av henne å dele dette med oss, så vi i ro og mak kan forbedre oss, før andre blir nødt til å rette på oss, eller enda verre, “tenke sitt”.

Nå handler jo folkeskikk om mer enn det å kunne vite hva som er “innafor” – man må også være motivert til å forbedre seg, slik Sollund selv skriver i forordet. Man kan liste opp så mange grunner man vil til at man ikke skal kalle noen for “neger”, “dverg” eller “hemma”, men enkelte tvilholder på sin “rett” til å bruke et nedsettende språk, og vil presentere en like lang liste over grunner til at de vil fortsette med det. Dersom du, på den annen side, oppriktig ønsker å justere deg her og der, så er dette boken for deg. Boken er dedisert til “de skikkelige og de skikkelig uskikkelige”. Vi er vel alle litt av begge deler.

En liten sluttnotis: I skrivende stund står vi alle midt oppe i en pandemi. Dermed er det god skikk og bruk (for ikke å si livsviktig) å sette seg inn i smittevernreglene, følge disse, og å vise andre hensyn i en krevende tid.

Flere bøker om skikk og bruk:

Toppen Beck. Skikk og bruk i en ny tid (2010).

Erik Lundesgaard. Skikk & bruk (2005).

Dag Christensen. Skikk og bruk : for livets små og store begivenheter (2005).

Pia Haraldsen: Pias bekjennelser : shopping, sjekking, skikk og bruk (2007).

Kulturnøklene (Skikk og bruk i Storbritannia, Kina, Frankrike m.fl.) og Culture Smart/Norway (2006).