Kildevurdering og falske nyheter

Ved hjelp av noen få klikk kan du finne informasjon om nesten hva som helst, og enkelt dele videre. Det som ikke er like lett, er å vurdere informasjonens kvalitet og sannhetsgehalt. Her kan du lese om hva du bør være obs på.

Store norske leksikon definerer ordet ‘informasjon’ slik: “Informasjon kan være saklig og objektiv, for eksempel i nyhetsformidling og lærebøker, eller den kan være subjektiv og ta sikte på å påvirke mottakeren, for eksempel i reklame og politisk propaganda.I de senere årene har vi blitt mer oppmerksomme på det som kalles falske nyheter, ‘fake news’: “… ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede … [det er] enklere å produsere og formidle slike fremstillinger nå enn tidligere. For eksempel … ved hjelp av sosiale medier. Det er også relativt enkelt å få dem publisert ved hjelp av falske nettaviser, det vil si hjemmesider som ser ut som nettaviser, men som ikke drives etter anerkjente redaksjonelle prinsipper.” Her er noen faktorer du bør ta i betraktning når du er ute i informasjonsjungelen, både hjemme og på skolen.

Hvordan kan vi unngå å bli lurt av falsk informasjon på nett?

1 Bilder, likerklikk, kommentarer og følgere påvirker din tolkning.

Emoticons

Sammensatte tekster består av bilde, lyd eller video, i tillegg til ord. Bilder kan belyse en sak, men også fungere som et villedende “bildebevis”. De kan være tatt helt ut av kontekst, eller være manipulerte uten at selv et trent øye lett kan se det (“deepfake”). 

Andre elementer er selvsagt likerklikk, emoticons (smilefjes, ikoner o.l), kommentarer og følgertall. Vi klikker ‘liker’ i flokk, derfor kan et innlegg med mange likerklikk virke mer verdifullt enn et innlegg som har høstet få reaksjoner. Instagram viser ikke lengre det eksakte antall likerklikk på innlegg, i et forsøk på å komme denne flokkmentaliteten til livs. I en tid hvor følgere og likes betyr mye, kan forfattere av gode innlegg velge å trekke innlegget tilbake om likerklikk uteblir (eller på grunn av negativ respons). Dermed kan vi miste mangfoldet av meninger, stemmer og informasjon. Så: se forbi likerklikk av og til, ikke la deg lure av “bildebevis” – og for all del: les og tenk før du selv klikker “liker”.

Så, vær obs på at bilder, likerklikk og kommentarer kan påvirke hvordan vi oppfatter og tolker informasjon.

2 Informasjon kan inneholde en blanding av sant og usant.

Litt sant, litt løgn. Man kan bli lurt av at innhold i artikler ligger tett opp til fakta, men er iblandet usannheter. På samme måte som vi kan legge et filter over et bilde slik at det ser bedre eller annerledes ut enn i virkeligheten, så kan ord, vendinger, utelatelser, antydninger og lignende gjøre at informasjon høres/ser sann ut, men i sum er usann. Dersom vi mangler forhåndskunnskaper eller vet lite om et emne, kan vi “gå på limpinnen” og trekke forhastede konklusjoner. Finn flere (anerkjente) kilder og sjekk litt mer. Kanskje ditt lokale bibliotek har eller kan skaffe deg bøker om emnet. Kanskje du finner noe om emnet som du vet er skrevet av en anerkjent fagperson på feltet? Mange kan skrive innlegg som høres kloke og smarte ut, men som er iblandet faktafeil – kanskje til og med i god tro. Det kan som nevnt også være at relevant informasjon er utelatt. Det er ikke alltid et spørsmål om onde intensjoner, men at noen liker å stå fram som “eksperter” på forskjellige ting.

Du bør for all del også lese mer enn en overskrift eller ingress for å forstå hva en sak dreier seg om. Nettet er fullt av “klikk-agn” – sensasjonelle overskrifter og bilder, men som framstiller saker skjevt. Det viser seg ofte at saken er en ganske annen når man tar seg tid til å lese (ikke skumlese) innholdet.

Noe annet som kan lure oss er noe så enkelt som at informasjon er satt opp som punkter i en faktaboks. Da tror en del umiddelbart det som står i faktaboksen, er helt sant. Det heter jo faktaboks! Men man kan jo skrive tull og tøys i en faktaboks, eller hva? 

Fakta:

  • Undersøkelser viser at de som vokser opp i et rødt hus blir lykkeligere enn de som vokser opp i et grønt hus.
  • På grunn av beboernes tilfredshet, legges faktisk rødmalte hus sjeldnere ut for salg.
  • Rundspørringer tyder på at menn menn mellom 30 og 50 år, som heter Haakon, scorer høyere på IQ-tester enn de i samme aldersgruppe som heter Roy.
  • Det som står i denne faktaboksen er bare tøv, men mange tror på det som står i en faktaboks, nesten samme hva det er.

Når fakta blandes med litt løgn, eller relevant informasjon utelates, kan vi bli lurt. Ikke tro på alt bare fordi det presenteres som fakta. Sjekk flere kilder! Her finner du en del ressurssider som hjelper deg å bli bedre på kildekritikk.

3 Noen får betalt.

Alle kan publisere. Omtrent alle som vil kan publisere en sak og si sin mening i sosiale medier. Man kan late som om man er ekspert. Noen er overbevist om at de er eksperter. I en personlig, kanskje sponset, blogg, finner vi ofte subjektive meninger om allslags emner, som mange forveksler med ekspertuttalelser. “Dette er den eneste som fungerer, den aller beste, denne MÅ du kjøpe!” Bloggere får ofte betalt for å anbefale produkter på en personlig måte, siden de når ut til mange. Bloggere lever av dette – å skryte hemningsløst av forskjellige produkter mot betaling. Det er ofte fine bilder på bloggen også, og mange overbevisende argumenter og adjektiver. Resultatet er gjerne at du, følgeren av bloggen, velger å kjøpe det som anbefales. Men hadde bloggeren anbefalt dette produktet uten å få betalt for det? Det kan for eksempel være en dyr sjampo, som egentlig er helt lik en billigsjampo. Har du falt for en slik lur måte å markedsføre på? Vi må alle øve oss på å forstå at noe som høres og ser helt perfekt ut, muligens er skjult reklame. I Norge er det påbudt å merke reklame i blogger og lignende – men det skjer ikke alltid likevel.

Les: Dette ble de mest delte “fake news”artiklene i [2018].

Nå finnes det verre ting enn snikreklame for sjampo på internett. Men dersom vi ikke avslører sjamporeklame, klarer vi nok ikke å avsløre falske nyheter heller. Falske nyheter er som en type reklame. Det kalles gjerne propaganda. Det kan dreie seg om nyhetssaker om politikk og samfunn, om kjente personer, viktige hendelser, helse – hva som helst: Sunn skepsis er mantraet. Ikke tro på alt – enten det høres fint eller slemt ut. Spørsmål du kan stille er: Hvem har skrevet dette, og hvorfor? Har den som skriver noen egeninteresse av å påvirke deg – politisk, religiøst, sosialt, kommersielt? I så fall bør dette komme tydelig fram. Avsender bør ikke forsøke å tåkelegge sin agenda. Det er helt greit å ville påvirke dersom man bare er åpen eller transparent vedrørende egeninteresse for en sak, forbindelser til et parti, en organisasjon, et land, en bedrift – spesielt dersom det er relevant for den aktuelle saken.

Hvorfor skriver denne personen om dette temaet? Har han eller hun fått betalt for det? Tilhører han eller hun en organisasjon eller jobber for et firma som har interesser innen dette emnet, uten at dette kommer klart fram?

4 Vi får ikke alltid se flere sider av en sak.

Det at informasjon er lett å finne, betyr ikke at den er sann. Det er lett å tro at det er litt tilfeldig hva som havner øverst på trefflistene i søkemotorer. Vi klikker på det øverste i trefflisten. Det vi må vite, er at søkemotorer som Google, tjener penger på annonser, plassering i trefflister og lignende. Dessuten skriver vi søkeord ut fra det vi håper eller forventer å finne, og så kommer det treff som bekrefter det vi trodde fra før. Det kan være lurt å skrive en søkestreng som får opp treff fra motsatt side av saken også. Det er alltid lurt å finne flere sider av en sak, og ikke lukke helt for motargumenter. Lytt til et mangfold av meninger og vær villig til å tenke litt over en sak. Kanskje du har misforstått noe? Det er ikke sikkert vi trenger å endre mening, men vi bør vite at det finnes andre synspunkter å tenke over. Benytt derfor forskjellige søkestrenger for å skaffe deg litt bredde i informasjonen. Som et eksempel: Vi vet at vi får se en fin og rosenrød side av folks liv i sosiale medier, og at det som legges ut ikke er hele sannheten. Eller tenk på hvordan to forskjellige lokalaviser vil skrive om én og samme fotballkamp? Det vil nok bli framstilt litt forskjellig. Denne innsikten bør vi ta med oss når vi søker etter nyhetssaker og annen faktainformasjon. Ofte får vi bare høre fra én side i saken. Men en sak har alltid – ALLTID – flere sider. (Finner du ikke noenting andre steder? Da kan det hende det er en falsk nyhet i omløp.) Bla i trefflisten, bruk forskjellige søkemotorer, bruk bøker og tidsskrifter til å finne informasjon, og spør andre. Det er ikke bare internett som gjelder.

Egne fordommer og forkunnskaper kan altså gjøre at vi ikke ser et nyansert nok bilde av en sak. Og det er nok ikke så enkelt som at man bare viser fram fakta i stedet, og så er alle feiloppfatninger og misforståelser historie. Faktisk kan det være at man klamrer seg enda mer fast til det man alltid har ment. M. Connor Sullivan (Harvard University) peker på dette, og sier at for eksempel bibliotekarer mangler “… ei djupare forståing av kva feilinformasjon er og korleis det påverkar aktiviteten i hjernen. Bibliotekas tidlegare arbeid på dette feltet har ofte antatt at å tilby sann informasjon er den beste måten å motverke falske nyheiter på. Men «den gode informasjonen» fyller ikkje eit tomrom, det må i staden vinne over falske nyheiter som alt er forankra i hovudet. Forskarar har kome til at …dette er ei mykje vanskelegare oppgåve. Om til dømes falsk informasjon har styrka allereie eksisterande overtydingar, kan forsøk på korrigering føre til ein såkalla tilbaketrekningseffekt – fakta som ikkje samsvarar med ein persons synspunkt, konsoliderer dei endå meir.»

Det er ikke nødvendigvis kvalitetssikret informasjon som kommer øverst i trefflisten din. En sak har alltid flere sider – vær villig til å søke etter andre synspunkter og muligens åpne opp for dem. Det er ikke slik at noen endrer mening, bare fordi man viser til fakta.

5 Det er forskjell på å være god på teknologi og å være god på kritisk tekstkompetanse.

Digitale innfødte. Tall fra medietilsynets undersøkelse “Barn og medier 2018” viser at mange barn mellom 13 og 18 år selv mener de er gode på å se at informasjon er falsk. Samtidig oppgir de at de ikke sjekker nærmere når de kjenner på usikkerhet rundt en sak. Det er stor forskjell på å være gode teknisk (som å vite alt om hvordan en iPad fungererer) og å kunne vurdere informasjon. De som er vokst opp med internett, iPad og sosiale medier, har brukt det mye til spill, underholdning og chatting. På skole, i arbeidslivet og i andre sammenhenger kreves en annen type bruk og kompetanse enn dette. Dette kalles kritisk tekstvurdering, og innbefatter å kunne lese tekster med skepsis, og å kunne gjenkjenne underliggende holdninger, motiver og ideologier. Man må stille spørsmål ved hva som er offisielle sannheter, og hvem som er kilden til disse sannhetene. Noen tror på påstander som “Undersøkelser viser at de som heter Kari vil få 26,4% bedre lønn enn de som heter Karianne.”, dersom dette står på internett. Men det er bare noe jeg har diktet opp. Det er ikke sant, som i eksemplet med “faktaboksen” over.

Det er generelt sett lettere å lure barn og unge. Jo tidligere man begynner å trene seg på å vurdere informasjon kritisk, jo bedre rustet er man som voksen. Når du er voksen, trenger du virkelig å ha god, kritisk tekstkompetanse. Da skal du kanskje bruke en del penger på ting, stemme på et parti, og kanskje du har ansvar for hus, hjem og barn. Da gjelder det å vite litt om hvordan vi blir påvirket av ord, bilder, filmer, musikk, likes, kommentarer, trefflister, reklame, sponsede innlegg, og lignende, for det er mange avgjørelser og valg som skal tas. Dine meninger og valg kan påvirke andre. Hva så? Er det da så farlig om vi blir lurt? Det er dessverre fort gjort å dele uriktig informasjon, i god tro. Mennesker kan ta dårlige avgjørelser, på grunn av feil informasjon. Det kan selvsagt gjelde både mer eller mindre alvorlige saker. Kanskje du spiser noe som du har lest skal gjøre deg pen og frisk – men så blir du rett og slett syk. I tillegg har du fått venner til å gjøre det samme. Vi må innrømme at vi alle blir lurt en eller flere ganger i livet. Om det er mulig kan vi ordne opp, eller ikke bli så lett lurt igjen. Kanskje vi trenger hjelp til å ordne opp.

Man er ikke nødvendigvis god til å skille rett og galt selv om man er god på IT, god til å game, fordi man bruker iPaden – eller fordi man er blitt voksen.

Hva kan skolen gjøre?

Hvis elever skal bli gode på å vurdere informasjon, trenger de trening i dette. Det er ikke bare å lekse opp noe man har lært utenat fra en lærebok eller lest på nettet. Innholdet i noen lærebøker fremstår som rene fasiter, den hele og fulle sannhet. Det er viktig å stille spørsmål til alle tekster man blir presentert for, inkludert de man finner i lærebøker. Det er viktig å trekke inn andre tekster for sammenligning, og for å få øvelse i å vurdere nytte av informasjon og sjanger – hvilken tekst til hvilket formål. Formidlingen fra lærerens side er viktig – den må være balansert. Det kan bli gode samtaler om tekster dersom elevenes kommentarer tas på alvor. Elevene bør få trening i å stille spørsmål ved hva som blir framstilt som offisielle sannheter, og hvorfor.

Mange lærebøker (og lærere, for den del) oppgir ikke kilder, men kan være skrevet av en eller flere lærere. Slike lærebøker er dårlig egnet som eksempler på hvor viktig det er å vite hvor informasjonen egentlig stammer fra. Videre i skoleløpet, i arbeidslivet, i den virkelige verden, kreves det at kildebruk og intertekstualitet synliggjøres, i det minste litteraturlister. Elevene selv må jo alltid oppgi kilder, mens lærebokforfattere framstår som allvitende, og lærebøkene som uavhengig alle andre tekster. Dette holder ikke vann i noen som helst annen sammenheng eller i andre typer fagbøker.

Elever bør få øvelse og forståelse for et akademisk språk og lære seg forskjellige fagbegreper. Med et bredere begrepsapparat kan de stå bedre rustet til å forstå og vurdere stadig mer kompliserte tekster, øve opp skjelneevnen, og de kan uttrykke seg mer korrekt og presist.

Digitale tekster i skolen.

Internett gir tilgang til et vell av tekster som elever kan bruke i faglige sammenhenger, men internett innebærer også tilgang til verden utenfor – på godt og vondt. Det er mange valg som skal tas, for eksempel om hvilke kilder eleven kan bruke i skolesammenheng. Hvordan skal en elev bli flinkere til å bruke det flotte verktøyet som internett er, i undervisningen, slik at de faktisk leter seg fram til alternative fagtekster og bruke flere kilder? Elevene må jo etter hvert klare å forstå flere typer tekster – gjerne skrevet i et mer akademisk språk enn de er vant til, ellers kan de lett bare velge det første som dukker opp, eller tekster som de umiddelbart forstår eller tror på.

Flere studier tyder på at elever ikke har kompetanse innen kildevurdering, blant annet fordi de har en naiv oppfatning av tekst, og ikke stiller seg kritiske til det de finner. Elever må rustes til å kunne stille spørsmål til en treffliste, som: Er dette relevant? Er det saklig og grundig nok? Er det troverdig? Er dette hele bildet, eller er noe relevant utelatt, og hvorfor? Hvem er denne skribenten? Hvilke ord brukes – hvilke følelser eller motiver ligger bak? Egentlig kan jo ingen tekster inneholde den hele og fulle sannhet, eller være hundre prosent nøytral og objektiv. Dette må være et tema gjennom hele skoleløpet. Lærere har gjerne advart mot å stole for mye på Wikipedia, og anser det ikke som en anerkjent kilde. Er da alt annet enn Wikipedia godt nok? Det er forståelig om elever er usikre når de skal finne informasjon. Det er også viktig at elevene får tydelig forklart hva som er meningen med en bestemt oppgave i skolen.

Det forventes av studenter og arbeidstakere at de oppgir kilder, dermed må elever lære hvordan de finner og bruker anerkjente, troverdige kilder til informasjon. En hjelp kan være å ta i bruk flere typer tekster, sjangre og perspektiver i klasserommet, og at man ikke kun lener seg på den “allvitende” læreboken. Det kan være skjønnlitteratur, nyhetsartikler, videoer, reklametekster eller blogginnlegg. Serier, filmer, spill, tv-program, blogger krever også tekstkompetanse. Dette gir god trening i kildevurdering, og kan dessuten bygge en bro til fritidslesing. Det er informasjon, og sammensatte tekster. Målet må bli å tenke over innholdet – ikke bare finne et fasitsvar for å få ferdig en oppgave.

Ressurssider for å bli bedre på kildevurdering og å avsløre falsk informasjon:

Faktisk.no: Fem tips for kildekritikk.

Framtida.no: Sju kjappe triks for å avsløra “fake news”.

Senja bibliotek: Lær mer om kritikk og informasjonskompetanse.

Barnevakten.no: Lær barna nøytral søking på nettet.

Barnevakten.no: Slik lærer du barna kildekritikk.

Barnevakten.no: Kan barna stole på Wikipedia?

Kildekompasset. Styr unna plagiering!

Medietilsynet: Slik avslører du desinformasjon og falske nyheter.

Medietilsynet: Quiz om falske nyheter

Medietilsynet: Ikke alt er slik det ser ut som: Reklame og påvirkning fra influensere.

Medietilsynet: “Falske nyheter – kritisk medieforståelse

Dubestemmer.no. Om personvern, nettvett og digital dømmekraft.

Netvett.no. Nettkurs for elever og lærere.

Ung.no: Sjekkliste for kildekritikk.

Ung.no: Nyttige sider for deg som jobber med skoleoppgaver.

Ung.no: Tips til Google-søk.

Global skole: Falske nyheter og kildekritikk.

BOBcast #91: Om kildekritikk og vandrehistorier på nettet.

NTNU Wiki: Finne kilder.

“Deepfake”-video, hvor det ser ut som om det er Barack Obama selv som snakker:

Kilder:

Literacy i skolen : en innføring / Marte Blikstad-Balas. – Oslo :
Universitetsforl., cop. 2016. – 128 s. ; 25 cm

Kritisk tenking: Hvor skal elevene lære å “tenke sjæl” på internett?”. Foredrag ved Marte Blikstad-Balas, 24.09-2018, Karmøy kino.

Barn på nett : en veileder for foreldre og lærere / Håkon Bergsjø,
Bjarte Malmedal og Ronny Windvik. – Oslo : Universitetsforl., cop. 2018
. – 194 s. : fig. ; 23 cm

Store norske leksikon/Eirik Rossen. Informasjon. Hentet 15.07.20 fra https://snl.no/informasjon

Store norske leksikon/Kristin Skare Orgeret. Falske nyheter. Hentet 15.07.20 fra https://snl.no/falske_nyheter

Medietilsynet. Barn og medier-undersøkelsen. Hentet 15.07.20 fra https://medietilsynet.no/barn-og-medier/barn-og-medier-undersokelsen/

Kirsti Østvang. Nå gjemmer Instagram likes. Hentet 15.07.20 fra https://www.dinside.no/mobil/na-gjemmer-instagram-likes/71804694

Rune H. Rasmussen. En del unge sliter med å vurdere tekster på nettet. Hentet 15.07.20 fra https://www.barnevakten.no/unge-finner-ikke-frem-paa-nettet/

Øystein Nilsen (ansvarlig redaktør). Falske nyheter og kritisk medieforståelse. Hentet 15.07.20 fra https://www.dubestemmer.no/falske-nyheter-og-kritisk-medieforstaelse

Tjerand Silde. Digital kompetanse i norsk skole er en bløff. Hentet 15.07.20 fra https://www.digi.no/artikler/digital-kompetanse-i-norsk-skole-er-en-bloff/348037

Biblioteket tar saka #librarycase. Biblioteka forstår seg ikkje på falske nyheiter. Hentet 15.07.20 fra https://bibliotekettarsaka.com/2019/04/13/biblioteka-forstar-ikkje-falske-nyheiter/

Samira Lazarovic. What can libraries do against fake news? Hentet 15.07.20 fra https://www.goethe.de/en/kul/bib/rei/nlc/21404452.html

Beate Ranheim. Nettvett blant unge: – Det er på høy tid å rope ulv! Hentet 15.07.20 fra https://fagbladet.no/grasrot/nettvett-blant-unge–det-er-pa-hoy-tid-a-rope-ulv-6.115.577180.5cf791ca38