Sommerles: Det siste mennesket

Sist oppdatert 25. mai 2020 14:58

Det siste mennesket (2020)  av Lee Bacon, oversatt av Hilde Matre Larsen.

Menneskene holder på å ødelegge jorden. De er forfengelige, korttenkte og egoistiske. Men er det hele sannheten? Hvem vokter sannheten? «Det siste mennesket» illustrerer svakhetene ved menneskesamfunnet, men balanserer det fint opp mot det tragiske i et samfunn uten mennesket. “Det siste mennesket” er tankevekkende og tar opp evig aktuelle spørsmål uten å hamre inn enkle svar. Les den eventuelt som en godt skrevet underholdende sci-fi. Den står støtt på skuldrene til klassikere som 1984, A brave new world, og kanskje Frankenstein – i en snill og passe dyp ungdomsversjon.

Jeg hadde stor glede av å lese denne boken, og vil tro det er mange perspektiver å finne ved en gjenlesing og «shared reading». Boken tar opp temaer som vennskap, sannhet, løgn, hjernevask, uavhengighet kontra samhold, om tillit, sosiale medier, klima, verdier, fremmedfrykt, folkemord, fake news, etikk og moral – for å nevne noe.

Når boken åpner, er det kun roboter og noen ganske få dyr igjen på planeten. Hvor er menneskene? Ikke-eksistrende. Problemene som tårnet seg opp på grunn av menneskenes livsstil, forbruk og krigføring er nå løst. Naturen tar seg inn igjen, det er fred, og det er orden. Robotene jobber effektivt videre. Robotene er av ulik størrelse, funksjon og formål, og samarbeider om nyttige prosjekter med en 18 timers arbeidsdag. Etter noen timer i søvnmodus i ladedokken er de klar for en ny arbeidsdag.

Igjen etter menneskene står forlatte, forfalne butikker, kinoer, skjønnhetssalonger og bensinstasjoner som en alvorlig påminnelse om menneskenes forbruksmønster, (u)vaner og rovdrift på planeten. Omgitt av tjenende roboter, merket ikke menneskene seg robotenes voksende misnøye, irritasjon og bekymring for kloden, ei heller deres hemmelige møter om hvordan de skulle fjerne menneskearten til beste for jorden. Menneskearten måtte elimineres, og det var ingen annen utvei.

Det er nå gått 30 år siden robotene utryddet alle menneskene. I dette menneskeløse samfunnet møter vi SolinstallajonsBoten XR_935, en trofast sliter som sammen med SkD_988 og Ceeron_902 installerer solpanener, som produserer energi, robotenes “mat”. Som alle andre roboter er de essensielle arbeidere.

XR_935 er 12 år og var dermed ikke produsert før menneskene var borte. Han har lært av sine foreldreroboter og robotmyndighetene hvor onde, forfengelige, overflødige og farlige menneskene var. Faktisk deler lederroboten Pres1dent hver dag grimme påminnelser og detaljer fra dataarkivet om hvilken alvorlig trussel menneskene var. Pres1dents lederstil er å være i tett kontakt med hele robotsamfunnet via Kuben, et slags sosialt medium, hvor alle robothjernene er koblet til, og det holdes daglig en felles apell: «En robot deler alt med Kuben. En robot har ingenting å skjule». Ren harmoni, eller hva?

Men nå heter denne romanen «Det siste mennesket». Og ganske riktig, en dag, midt i sin vante Bolt/Koble/Fest/Gjenta-rutine, oppdager XR noe som får systemet hans til å gå varmt. Sammenkrøpet inntil lagringsstasjonen på solfarmen sitter en Forbudt LivsForm. I menneskeklær! Standard protokoll: Skyt en sporingsenhet i vesenet, og la JagerBotene gjøre resten av jobben. Men det kan ikke være et menneske – alle mennesker er utryddet! XR Han kjører den ene faktaopplysningen etter den andre gjennom systemet sitt, og forsøker å finne logikken. Alle mennesker er utryddet, men her er et menneske? Er det kanskje en robot i forkledning? SkD og Ceeron vet heller ikke helt hva de skal konkludere med. Kanskje de skal rive av henne den ene armen for å se hvordan hun ser ut inni? XR_935-modellen er en grubler, og klarer ikke helt å agere uten en ferdig utregnet logisk og nøyaktig beregnet Sannhet.  Tryglende får den 12 år gamle jenta, som heter Emma, overbevist de, tross alt, troskyldige, uerfarne og noe naive robotene om at hun er et menneske: «Vær så snill, ikke gjør meg noe». Emma skjønner at hun trenger disse robotenes hjelp til en desperat ferd i et totalt menneskefiendtlig samfunn – å komme seg fra A til B. Raskt! Og hvilken bok ville dette vært om robotene nektet å hjelpe? De tre robotkameratene går med på å hjelpe, og tilkaller ikke de nådeløse JegerBotene. Likevel, mennesket er jo den farligste LivsFormen av alle. Hva har XR, SkD og Ceeron nå rotet seg opp i? Hvor snart vil Pres1denten, JegerBoter og resten av robotsamfunnet oppdage avviket og innhente dem? Det er duket for en spennende reise – så lenge batteriet varer.